Fagerborg kirke

Fagerborg kirke er en av de mange nye bydelskirkene som ble oppført rundt 1900 i den raskt voksende hovedstaden. Allerede beliggenheten røper at den representerer nye idéer innen både byplanlegging og arkitektur. Kirken er komponert inn som en asymmetrisk skulptur i en stor park, uten å være fondmotiv på toppen eller i en akse som virker styrende for en symmetrisk organisering av omgivelsene. Tvert imot er det asymmetriske, pittoreske kvaliteter som her er fremherskende både i omgivelser og bygning.

Også med hensyn til bygningsmaterialet var det skjedd noe nytt. Det er benyttet norsk granitt formet som blokker i ujevn størrelse og med grovhugget overflate, såkalt råkopp, som var svært populært rundt 1900. Det var da også satt som betingelse i programmet for arkitektkonkurransen i 1899 at det skulle tas spesielt hensyn til norske materialer.

Bruken av råkopp var nettopp etablert i Vålerengen kirke i Oslo, der arkitektene Heinrich Jürgensen og Holger Sinding-Larsen vant konkurransen i 1893. Allerede året etter omarbeidet Sinding-Larsen utkastet ved å utelate bruk av tegl i veggflatene til fordel for råkopp, og det ble til og med benyttet granitt til kledning av tårnhetten.

Vålerengen kirke var sterkt influert av nyere nygotiske kirker i England, men iført et rund buet, romansk formspråk som mange nå mente var spesielt nasjonalt i norsk sammenheng. Dette bygget på stilhistoriske teorier som snart skulle bli avsannet, men som lenge hadde stor innflytelse på stilvalget her hjemme.

Også i Fagerborg kirke er slike engelske former tydelige, mens det allerede i samtiden ble påpekt at tårnformen heller var tysk. Vinduer og dører har spissbuete, gotiske åpninger, men er så vide og så lite spisset at de grenser til romanske rundbuer. For de mange nasjonaltsinnede innen datidens kunst- og arkitektmiljø var dette ikke bra nok. I dags- og fagpressen var det flere som savnet de romanske formene som var så kjærkomne for mange.

Innredningen er en en blanding av flere stiluttrykk. Skipet deles i hovedskip og sideskip av to rekker med brede, gotiske spissbuer som hviler på korte, kraftige søylepar. Skipet har åpen takstol som later til å være en fri fortolkning av engelske takstoler fra middelalderen, mens koret har murt ribbehvelv av vanlig gotisk type. De undersetsige søylene kan tolkes som påvirket av jugendstilen, men har også bakgrunn fra den amerikanske arkitekten Henry Hobson Richardson, som hadde stor påvirkning på periodens arkitektur. Disse søylene er fornorsket med dragestillignende rankemønster.

Denne blandingen av jugendstil og dragestil finner man også igjen i prekestol og døpefont der overdådig dragestil står for ornamentikken. Benkevangene har karakteristiske jugendstilsformer, mens brystningene langs veggene og på galleriene derimot er i jugendstil uten ornamenter.

• kirke