fingerflaggermus

Ganske små ører og tett pels
Miniopterus schreibersii

Fingerflaggermus er en familie i ordenen flaggermus. Det finnes 34 arter i én slekt, Miniopterus, som kun nylig er utskilt fra familien glattsnuter. Dette er svært raske flygere som gjerne samler seg i store kolonier.

Faktaboks

Også kjent som

familien Miniopteridae

Beskrivelse

Dette er flaggermus med lange vinger for rask flukt. Mange arter trekker mellom sommer- og vinteroppholdssteder. Vingene er så lange at de foldes en ekstra gang når de legges sammen, det er spesielt 3. finger som er lang. Kroppslengden er 40-78 mm, halelengden 40-67 mm og vekten 6-20 g. Pelsfargen varierer fra grå og gråbrun til rødbrun og rødlig. Halen er lang og helt omslutta av halehuden.

Levevis

Fingerflaggermus holder vanligvis til i grotter, men kan også bruke bergsprekker, sprekker i trær, samt loft og tak av bygninger. Dette er sosiale flaggermus som kan samle seg i store kolonier, over 100 000 hunner er kjent fra én koloni i Sør-Afrika. De spiser insekter, inkludert biller.

Fingerflaggermus har vid utbredelse i Asia, Afrika og Oceania. To arter er trua av utryddelse (IUCN): EN.

Miniopterus schreibersii

Danner gjerne kolonier i grotter
Miniopterus schreibersii

Det finnes én art i Europa, Miniopterus schreibersii, den veier 9-16 g. Kroppslengden er 50-62 mm og halelengden 56-64 mm. Både snuten og ørene er korte. Pelsfargen er grå til gråbrun. I kvile foldes 3. og 4. finger mot innsiden. Hunnen har forsinka implantasjon av det befrukta egget og samler seg i store ynglekolonier i grotter, noen ganger på store loft. Jakten på insekter foregår 10-20 meter over bakken i opptil 55 km/t. Det lengste kjente trekket er på 350 km.

Miniopterus schreibersii finnes over det meste av Sør-Europa, fra Spania til Midt-Østen, samt i det nordlige Afrika. Flere arter som lever videre østover er nå fraskilt fra arten M. schreibersii. Den lever i store kolonier. Mange av disse er sterkt redusert i antall dyr, muligens som følge av utstrakt bruk av pesticider.

Litteratur

  • Altringham, J.D. 2011. Bats, from evolution to conservation (second edition). Oxford University Press, Oxford.
  • Nowak, R.M & Paradiso, J.L. 1983. Walker's mammals of the world. Volume I (4th edition). The John Hopkins University Press, Baltimore.
  • Schober, W. & Grimmberger, E. 1997. The bats of Europe & North America. T.F.H. Publications Inc., Neptune City.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg