etterlønn for politikere

Etterlønn for politikere er ordninger med etterlønn som betales ut til personer som slutter et lønnet politisk verv.

I rikspolitikken

Etterlønn kan tilstås når en politiker som har vært tilknyttet regjeringsapparatet (det vil si ministere, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene) eller ivaretatt verv som stortingsrepresentant eller vararepresentant, må forlate stillingen uten umiddelbart å kunne tiltre den ordinære sivile stillingen eller en ny stilling i privat sektor eller offentlig sektor.

For begge kategorier – både de som har vært knyttet til regjeringsapparatet og de som kommer fra stortingsverv – er den normale periode for etterlønn begrenset til en måned – og maksimalt tre måneder. Etterlønnen tildeles på bakgrunn av søknad, og skal avkortes dersom søkeren mottar inntekter fra annet hold i løpet av den perioden etterlønnen gjelder – og blir utbetalt. Også kapitalinntekter vil føre til avkorting av etterlønnen.

Stortingsrepresentanter

For stortingsrepresentanter og vararepresentanter som har møtt over en lengre periode forutsettes det at de er aktivt arbeidssøkende eller i ferd med å gjennomføre nødvendig og relevant kompetanseheving. Retningslinjer for denne etterlønnen ble vedtatt i 2013, og søknader om etterlønn for disse behandles av stortingets presidentskap, og tilsvarer 66 prosent av gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter.

Regjeringsapparatet

Etterlønn for de om fratrer politiske stillinger innen regjeringsapparatet er regulert i Håndbok for politisk ledelse (2003). Også for disse må den som fratrer stillingen søke om etterlønn, og der en slik søknad enten må være begrunnet i at man ikke har noen sivil stilling å gå til, at man har permisjon fra annen stilling som ikke lar seg forkorte eller at det vil være sen tiltredelse i ny stilling. Dersom de som forlater politisk stilling i regjeringsapparatet for å gå tilbake til et verv som stortingsrepresentant har man ikke rett til noen etterlønn.

Et viktig unntak fra regelen om etterlønn for maksimalt tre måneder gjelder for de som er pålagt karantene når det gjelder hvilke oppgaver de kan arbeide med i sin nye stilling. I slike tilfeller vil etterlønnen bli utbetalt for hele karanteneperioden.

Hyppige utskiftninger i regjeringsapparatet og enkelte tilfeller av tvilsom bruk av etterlønnsordningen de enere år har bidratt til et kritisk søkelys på ordningen fra medias side. I februar 2020 rapporterte Aftenposten at de samlede utbetalinger av etterlønn i perioden 2014 til 2019 summerte seg opp til 20 millioner kroner.

I kommuner og fylker

Også på kommunalt nivå kan ifølge Kommunelovens § 8.6 tildeling av etterlønn eller ettergodtgjøring forekomme, men her foreligger det ingen samlet oversikt over hvor omfattende bruken av en slik ordning er – og hvor mye midler som totalt sett ytes i form av etterlønn. Kommuneloven fastlegger ingen tydelige tidsbegrensninger for en slik etterlønn, og det er heller ikke klart under hvilke betingelser etterlønnen skal ytes. Også for den kommunale etterlønnen gjelder de samme avkortningsreglene som for statlig etterlønn.

Tildeling av etterlønn fra sitt ordførerverv til fiskeriminister Geir Inge Sivertsen for den perioden han var statssekretær i 2019/2020 har ført til en kritisk offentlig debatt om etterlønnsordningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg