karantene (politikere og statsansatte)

Politikere, embetsmenn og andre ansatte i den sentrale statsforvaltningen kan ilegges et tidsbegrenset forbud mot å tre inn i en ny stilling eller etablere egen næringsvirksomhet dersom denne stillingen eller virksomheten har direkte berøringspunkter med de oppgaver vedkommende politiker eller statsansatt arbeidet med eller hadde ansvaret for i statsforvaltningen.

For politikere gjelder dette de som har vært knyttet til regjeringen og regjeringsapparatet – altså statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Noen tilsvarende karanteneordning finnes ikke for representanter til Stortinget.

Bestemmelsene om en slik karantene er fastsatt i Lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (2015) – den såkalte karanteneloven. Karantenebestemmelsene gjelder ikke overganger fra statsforvaltningen til partipolitisk arbeid eller politiske verv – i Stortinget eller fylkeskommuner og kommuner.

Spørsmål om ileggelse av karantene etter karanteneloven skal behandles og avgjøres av en uavhengig nemnd – oppnevnt av Kongen – Karantenenemnda. Nemnda består av fem personer, og er siden 2015 ledet av tidligere statsråd og fylkesmann Hill-Marta Solberg.

Nemnda kan ilegge en politiker eller tidligere statsansatt en karantene på opp til 12 måneder i de tilfeller der den nye stillingen har berøringspunkter med vedkommendes tidligere arbeidsoppgaver, eller dersom det tidligere ansvar kan føre til særskilte fordeler for den virksomhet vedkommende går over til. En ytterligere begrunnelse for karanteneloven er å sikre tilliten til statsforvaltningen.

Etter at karanteneloven trådte i kraft fra og med 2016 og fram til mars 2019 har nemnda behandlet og fattet vedtak i totalt 60 saker – alle vedrørende politikere med tidligere posisjoner i regjeringsapparatet. Noen av sakene dreier seg om en og samme person – enten i form av «søknader» knyttet til flere ulike verv eller stillinger, eller i form av anke på tidligere beslutninger fattet av nemnda om ileggelse av karantene. Det siste gjelder blant annet tidligere fiskeriminister Per Sandberg, som ble ilagt karantene i forhold til næringsvirksomhet innenfor fiskerisektoren. Tidligere statsråd Ketil Solvik-Olsen har bedt nemnda vurdere flere verv og arbeidsoppgaver etter sin avgang som statsråd.

Av de 60 saker som fram til mars 2019 var behandlet av nemnda, var konklusjonen i 30 av sakene – altså halvparten av alle vedtak – å ikke ilegge vedkommende noen karantene, men i noen av tilfellene har man ilagt den aktuelle personen et saksforbud for en avgrenset periode. For de personer som gjennom karantenenemndas beslutninger er ilagt karantene, er det ingen som har fått en lengre karanteneperiode enn 6 måneder.

Karantenebestemmelser tilsvarende de som praktiseres på statlig nivå er også innført i Bergen og Oslo kommuner, og retter seg her til politiske lederverv – som ordfører/varaordfører, byrådsmedlemmer og nemndledere.

De som ilegges karantene ved fratredelse fra både statlige og kommunale verv kan ha krav på etterlønn for den perioden karantenen gjelder. Slik etterlønn – eller ettergodtgjøring – tildeles etter søknad fra den personen som ilegges karantene, men allikevel slik at etterlønnen blir redusert dersom vedkommende har andre inntektskilder i karanteneperioden.

• saksforbud
• etterlønn for politikere
• karantene (andre betydninger, smittevern med mer)

• karanteneloven (Lovdata)
• forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (Lovdata)
• karantenenemnda (regjeringen.no)