karantene - politikere og statsansatte

Karantene er innenfor offentlig forvaltning betegnelse på et tidsbegrenset forbud mot å tre inn i en ny stilling eller å starte næringsvirksomhet.

Statsforvaltningen

Statsråder blir ofte ilagt karantene når de går av. Da Per Sandberg (til høyre) gikk av som fiskeriminister 13. august 2018 fikk han seks måneders karantene. Denne brøt han ifølge karantenenemnda allerede 20. september, da han reiste til Iran for en rekke møter. Til venstre, påtroppende fiskeriminister Harald Tom Nesvik.
Per Sandberg og Harald Tom Nesvik av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Politikere, embetsmenn og andre ansatte i den sentrale statsforvaltningen kan ilegges et tidsbegrenset forbud mot å tre inn i en ny stilling eller etablere egen næringsvirksomhet dersom denne stillingen eller virksomheten har direkte berøringspunkter med de oppgaver vedkommende politiker eller statsansatt arbeidet med eller hadde ansvaret for i statsforvaltningen.

For politikere gjelder dette de som har vært knyttet til regjeringen og regjeringsapparatet – altså statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Noen tilsvarende karanteneordning finnes ikke for representanter til Stortinget.

Bestemmelsene om en slik karantene er fastsatt i Lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (2015) – den såkalte karanteneloven. Karantenebestemmelsene gjelder ikke overganger fra statsforvaltningen til partipolitisk arbeid eller politiske verv – i Stortinget eller fylkeskommuner og kommuner.

Karantenenemnda

Spørsmål om ileggelse av karantene etter karanteneloven skal behandles og avgjøres av en uavhengig nemnd – oppnevnt av KongenKarantenenemnda. Nemnda består av fem personer, og er siden 2015 ledet av tidligere statsråd og fylkesmann Hill-Marta Solberg.

Nemnda kan ilegge en politiker eller tidligere statsansatt en karantene på opp til 12 måneder i de tilfeller der den nye stillingen har berøringspunkter med vedkommendes tidligere arbeidsoppgaver, eller dersom det tidligere ansvar kan føre til særskilte fordeler for den virksomhet vedkommende går over til. En ytterligere begrunnelse for karanteneloven er å sikre tilliten til statsforvaltningen.

Etter at karanteneloven trådte i kraft f.o.m 2016 og fram til mars 2019 har nemnda behandlet og fattet vedtak i totalt 60 saker – alle vedrørende politikere med tidligere posisjoner i regjeringsapparatet. Noen av sakene dreier seg om en og samme person – enten i form av «søknader» knyttet til flere ulike verv eller stillinger, eller i form av anke på tidligere beslutninger fattet av nemnda om ileggelse av karantene. Det siste gjelder blant annet tidligere fiskeriminister Per Sandberg, som ble ilagt karantene i forhold til næringsvirksomhet innenfor fiskerisektoren. Tidligere statsråd Ketil Solvik-Olsen har bedt nemnda vurdere flere verv og arbeidsoppgaver etter sin avgang som statsråd.

Av de 60 saker som fram til mars 2019 var behandlet av nemnda, var konklusjonen i 30 av sakene – altså halvparten av alle vedtak – å ikke ilegge vedkommende noen karantene, men i noen av tilfellene har man ilagt den aktuelle personen et saksforbud for en avgrenset periode. For de personer som gjennom karantenenemndas beslutninger er ilagt karantene, er det ingen som har fått en lengre karanteneperiode enn 6 måneder.

Kommuner

Karantenebestemmelser tilsvarende de som praktiseres på statlig nivå er også innført i Bergen og Oslo kommuner, og retter seg her til politiske lederverv – som ordfører/varaordfører, byrådsmedlemmer og nemndledere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg