ertegallmygg

Ertegallmyggen er 2 mm lang med 1 par klare vinger. Brystet er brungult og bakkroppen er gul med mørke tverrstriper. Larven er mellom 2–3 mm lang, oval, gulhvit, fotløs og har evnen til å sprette.

Eggene legges i knopper av ertens blomster. Angrepet av larver fører til at begeret svulmer opp og får utvekster som ligner galler. Skudd og blomster vokser heller ikke slik de skal og vokser delvis med rosettdannelse.

Ertegallmyggen har to generasjoner i året og overvintrer som larve. (Se generasjonsveksling.)

Ertegallmyggen er i fremmedartslista definert som en fremmed art i Norge og er merket med potensielt høy risiko. Den har et stort invasjonspotensiale, men det er ingen kjent økologisk effekt av arten.

Fra 1930-årene var den et alvorlig skadedyr på Sørlandet, særlig på margerter. Offentlige regler om karantenedyrking kunne oppheves i 1950-årene grunnet nye ertesorter og dyrkningsteknikk. Det viktigste tiltaket mot ertegallmyggen er å benytte sorter av erter som blomstrer tidlig, og tidlig såing.

• gallmygg
• einergallmygg
• bringebærbark-gallmygg