den syrisk-ortodokse kirke

Den syrisk-ortodokse kirke, kirke med røtter i de oldkristne patriarkatene Antiokia, Konstantinopel og Jerusalem. Den syrisk-ortodokse kirke forlot storkirken etter konsilet i Khalkedon i 451. Kirken kalles også den jakobittiske kirke og var i flere århundrer en viktig kulturbygger i Midtøsten; blant annet ved at syriske lærde formidlet gresk vitenskap til den arabiske verden. Etter 1959 har patriarken sete i Damaskus, hans tittel er Patriark av Antiokia og hele Østen. Klassisk syrisk er fortsatt liturgisk språk.

I Midtøsten var Tur Abidin (Tyrkia) et av hovedsentrene for syrisk-ortodoks kultur, etter 1960 har imidlertid det store flertall av befolkningen utvandret, de fleste til Vest-Europa.

Kirken drev tidlig aktiv misjonsvirksomhet, ikke bare i Midtøsten, men så langt øst som i Kina og India. Den syrisk-ortodokse kirke i Sør-India, The Syrian Church of Malabar, er et resultat av denne virksomheten. Den indiske kirken har nå mer enn 1 millioner tilhengere, men er splittet i to kirkesamfunn: En kirke som er lojal mot patriarken i Damaskus, og en som bare aksepterer den indiske patriarken katholicos. Alle medlemstall er usikre. Den syrisk-ortodokse kirke ble medlem av Kirkenes Verdensråd i 1960.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg