(av de- og lat. 'forurense, blande sammen'), fjerning av radioaktive stoffer som på uønsket måte har spredt seg innen et begrenset område. Hensikten med dekontaminasjon er dels å forhindre at personer eller organismer ukontrollert blir utsatt for så store mengder radioaktiv stråling at det kan være skadelig, dels å sørge for at stråling fra kontaminasjoner ikke forstyrrer måleresultatene ved en radiologisk undersøkelse.

Dekontaminasjon foretas dels med kjemiske, dels med mekaniske midler. Vasking med såpe og vann er den viktigste kjemiske metode, men man kan også vaske med andre løsende eller etsende midler for å få en fullstendig rengjøring av en overflate. Av mekaniske midler kan nevnes støvsuging, sandblåsing, brenning, skraping eller oppbryting og fjerning av tykkere lag av overflaten (jordlag, gulv, vegger osv.). Dekontaminasjon kan også foretas ved lagring, idet det kontaminerte område eller den kontaminerte gjenstand holdes avsperret eller innelåst inntil strålingen har avtatt så mye at den kan ansees som ufarlig.

Luft i et rom dekontamineres ved at den ledes gjennom filtre hvor de radioaktive stoffene samles opp, eller ved at den ledes rett ut i det fri og da blir så fortynnet at radioaktiviteten ikke merkes. Om nødvendig må det tas hensyn til vind- og værforhold slik at det radioaktive stoff blir ledet bort og ikke slår seg ned igjen på uønskede steder.

Vann dekontamineres på tilsvarende måte ved å fortynnes sterkt idet vannet ledes ut i store elver eller i havet, eller hvis konsentrasjonen er stor, ved at man fjerner de radioaktive stoffer ved kjemiske eller fysiske metoder.

Foretas vanligvis ved vasking med såpe og vann, en metode som antas å fjerne over 99 % av kontaminasjon på huden. Lett etsende stoffer kan under spesielle forhold brukes for å fjerne det ytterste hudlaget, mens for hard skrubbing med grove midler må unngås fordi radioaktive stoffer kan trenge inn i kroppen gjennom riper i huden. Radioaktive stoffer i kroppen kan delvis fjernes ved innføring av kjemiske midler som reagerer med stoffene.

Luft i et rom dekontamineres ved at den ledes gjennom filtre hvor de radioaktive stoffene samles opp, eller ved at den ledes rett ut i det fri og da blir så fortynnet at radioaktiviteten ikke merkes. Om nødvendig må det tas hensyn til vind- og værforhold slik at det radioaktive stoff blir ledet bort og ikke slår seg ned igjen på uønskede steder.

Vann dekontamineres på tilsvarende måte ved å fortynnes sterkt idet vannet ledes ut i store elver eller i havet, eller hvis konsentrasjonen er stor, ved at man fjerner de radioaktive stoffer ved kjemiske eller fysiske metoder.

Dekontaminasjon må foretas i områder som antas å være farlige å oppholde seg i på grunn av strålingen, f.eks. etter uhell ved behandling av radioaktive kilder eller uhell ved kjernereaktorer. Rensearbeidet foretas av spesialutdannede helsefysikere, som til slikt bruk trenger spesielle beskyttelsesdrakter, gassmasker o.l., og som hele tiden må nytte kontrollutstyr (dosemetre) for å vite hvor lenge de uten fare kan oppholde seg seg innen det kontaminerte området. Etter nøye utformede regler sørger de også for at farlige områder blir avskjermet, og at de fjernede stoffer blir betryggende forvart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.