Nicéphore Niépce

Niépce var sønn av velstående foreldre og flyktet fra den franske revolusjonen fordi han ble mistenkt for å ha rojalistiske sympatier. Han returnerte for å tjene i den franske hæren under Napoleon, men ble dimittert på grunn av dårlig helse og bosatte seg i fødebyen Chalon-sur-Saône i Bourgogne hvor han konsentrerte seg om forskning resten av livet.

Da litografi ble en moderne hobby i Frankrike i 1813, begynte Niépce å eksperimentere med nye teknikken, men fordi han verken var flink til å tegne eller i stand til å skaffe en litografistein, forsøkte han i stedet å skape bilder automatisk. Han bela tinn med ulike lysfølsomme materialer i et forsøk på å kopiere raderinger i sollys. Deretter forsøkte han å fotografere med et kamera i en prosess han kalte heliografi, og i 1816 lyktes han delvis. Deretter forsøkte han forskjellige hjelpestoffer for bitumen, som var en type asfalt som herder ved eksponering for lys.

I 1822 lyktes han i å lage en fotografisk kopi av en radering, og i 1826-1827 konstruerte han et kamera der han benyttet en tinnplate med overtrekk av bitumen. Han lyktes i å fotografere utsikten fra vinduet i arbeidsværelset sitt. Åtte timers eksponering måtte til, følgelig kunne han ikke fotografere bevegelige motiver. I 1826 fant han også opp en annen heliograf som produserte to kopier av en etsing utførst av den parisiske kunstneren Augustin-François Lemaître. Niépce fant dermed også opp den fotografiske kopiprosessen.

Niepce klarte ikke å redusere den lange eksponeringstiden, og inngikk i 1829 et samarbeid med kunstmaleren Louis Jacques Mandé Daguerre med tanke på å videreutvikle og perfeksjonere heliografiet. Niepce døde få år før den prosessen de kom frem til ble introdusert.

• fotografi