camaïeu

Tedåse med lokk, fajanse og camaïeu i blått, fra annen halvdel av 1700-tallet, Herrebøe Fajance Fabrique, Halden.
/Nationalmuseum, Stockholm.
Snuseske med motiv som viser lekende småbarn (putto/putti), camaïeu en grisaille på elfenben, utført cirka 1770-1771 av Jacques Joseph de Gault, Paris.
Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: CC0 1.0 Universal

Camaïeu er malt dekor på glass, fajanse, porselen og elfenben, sjeldnere på lerret, treplate eller murt vegg. Camaïeu blir utført med samme farge som er gradert i forskjellige lysere og mørkere valører.

Faktaboks

uttale:
kamajˈø
etymologi:

Monokrom teknikk

Den franske betegnelsen camaïeu blir også brukt om monokrom teknikk: å male en camaïeu.

Hvis bildet er malt med grå nyanser, er den franske betegnelsen camaïeu en grisaille. Tilsvarende for grønn farge er camaïeu vert. Nyanser i gult eller brunt blir betegnet som cirage.

Et tresnitt i mørkere og lysere valører av samme farge blir på fransk omtalt som gravure en camaïeu.

Historikk

Den monokrome teknikken har blitt brukt i veggmalerier. Teknikken var populær i flere europeiske land fra 1500-tallet og frem til 1700-tallet.

På 1700-tallet ble teknikken camaïeu benyttet til å utføre dekorative bilder, ofte på tynne plater av elfenben, som danner bunnen i små esker med lokk.

På 1700-tallet ble det vanlig å anvende teknikken camaïeu til å dekorere gjenstander i fajanse og porselen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Mørstad, Erik (1996). Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: ad Notam Gyldendal

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg