buksopper

Buksopper er en soppgruppe i rekken stilksporesopper med ca. 700 arter av meget varierende utseende og formodentlig av forskjellig avstamning.

De fleste vokser i varme, tørre strøk, mange i steppevegetasjon, og nesten alle er jordboende saprofytter. Felles for alle buksopper er at sporene dannes innvendig i soppen og at de, i motsetning til sporene hos øvrige stilksporesopper, ikke frigjøres aktivt, men først når selve basidien forslimer ved modningen.

Sporespredningen er svært variert og er til dels avhengig av insekter som tiltrekkes av lukten (stanksopper), av tråkk som presser sporene ut av trange åpninger som røykskyer (røyksopper, jordstjerner) eller plaskregn som slynger større samlinger av peridioler ut av små, koppformede fruktlegemer (brødkurvsopper og fugleredesopper). Noen er underjordiske og avhengige av at gnagere eller andre jorddyr spiser dem og derved sprer sporene, og hos andre igjen slites ytterveggen, peridiet, av, slik at sporemassen, glebaen frigjøres. Det vokser ca. 60 arter i Norge med røyksopper, jordstjerner, stanksopper, brødkurvsopper og fugleredesopper som de viktigste.

Buksoppene danner ingen naturlig gruppe, men har utviklet seg langs ulike evolusjonære linjer ved tilpasning til de samme økologiske forholdene. Røyksopper, styltesopper og brødkurvsopper (inkludert fugleredesopper) grupperer seg blant de fleste skivesoppene; jordstjerner og stanksopper står nærmere korallsopper; poterøyksopp og mange av de underjordiske buksoppene er i slekt med rørsoppene.