dragracing

Dragracing, gren innen bilsport. Dragrace er en akselerasjonskonkurranse over 1/4 engelsk mil (402,33 m). To og to konkurrerer mot hverandre i hver sin bane på en rett strekning. Vinner i hver enkelt klasse kåres etter utslagsmetoden.Klassene er oppdelt etter drivstofftype, motorvolum og spesialregler. I enkelte klasser har bilene opp mot 8000 Hk med en toppfart over 500 km/t. 

Kilde: Norges Bilsportforbund

I dragracing benyttes biler av forskjellig utseende, vekt og motorkraft, det samme gjelder motorsykler. En dragster er en énseters spesialbil med spinkle styrehjul foran på et langt rørkarroseri og meget brede bakhjul rett under motoren. I den raskeste klassen for disse (top fuel) har bilene motorer som utvikler nesten 6000 hK. Funny car er en nesten like rask spesialbil med et karosseri av glassfiber som kopierer serieproduserte personbiler. Standardbiler er inndelt i mange klasser etter graden av motortrimming og forholdet mellom vekt og motorkraft, fra umodifiserte gatebiler til sterkt modifiserte biler nesten like raske som spesialbilene.

Etter en forutgående tidskvalifisering arrangeres dragracing som en utslagskonkurranse mellom to og to kjøretøyer som starter samtidig side ved side. Førstemann over mållinjen vinner og går videre til neste runde. I starten tennes en rekke startlys fortløpende (det såkalte «juletreet»), på grønt kan man kjøre. Førernes reaksjonstid er viktig, men ved tyvstart (rødt lys) diskvalifiseres bilen. Anvendt kjøretid mellom startlinje og mållinje (i tusendeler av sekund), samt slutthastigheten, måles ved hjelp av fotoceller. Før start spinner bilene med drivhjulene for rensing og oppvarming av dekkene for å få maksimal friksjon (burn out). Det er oppnådd kjøretider under 5 s og slutthastigheter rundt 500 km/h med biler, for motorsykler slutthastigheter over 300 km/h.

I mange konkurranseklasser benyttes handikapsystem, slik at biler fra klasser med forskjellige krav til drivstoff, vekt og motorstørrelse skal kunne møtes. Klassenes indekser (antatt raskeste kjøretid i klassen) sammenlignes, og den langsomste bilen får et tidsforsprang i starten lik indeksforskjellen. En bil som kjører fortere enn sin indeks, diskvalifiseres. Man opererer også med indekser i klasser hvor bilene starter samtidig. I rekrutteringsklasser setter førerne opp sin egen indeks de ikke må underskride i handikapkjøring.

Sporten oppstod i California i 1930-årene, først som uformelle konkurranser i ørkenstrøk med utrangerte motortrimmede personbiler (hot rods). National Hot Rod Association (NHRA) ble stiftet 1951 med konkurranser på flyplasser, motorveier og store parkeringsplasser. Dragracing spredte seg til resten av verden og ble anerkjent av Det internasjonale bilforbundet (FIA) 1965, som arrangerer en årlig EM-serie. I Norden ble det første stevnet arrangert 1968 i Anderstorp i Sverige.

I Norge kom de første klubbene, med forbindelse til NHRA, 1958. Den første konkurransen ble arrangert 1978 på Fyresdal flyplass av American Car Club of Norway, og fra 1983 er det store dragracingstevner, bl.a. EM-runder, på Gardermoen flyplass. Dragracing er organisert i Norges Bilsportforbund. Ludvig Bjørnstad tilhørte europaeliten rundt 1980 og ble 1987 første nordmann under 6 s. Liv Berstad tilhørte i første halvdel av 1990-årene europaeliten i den raskeste klassen og holdt en periode europarekorden.

Les mer: Norges Bilsportforbund