Internasjonal væpnet konflikt er betegnelse på en væpnet konflikt mellom to eller flere stater, folkelig gjerne kalt krig. Under en internasjonal væpnet konflikt er partene bundet av relevante regler i internasjonal humanitærrett, herunder de fire Genèvekonvensjonene fra 1949, som i henhold til deres felles artikkel 2 kommer til anvendelse «i tilfelle av erklært krig eller enhver annen væpnet konflikt som måtte oppstå» mellom to eller flere konvensjonsparter.

Konfliktbegrepet er et rent faktisk begrep, som ikke er avhengig av at en eller flere av de involverte statene erkjenner at en konflikt foreligger. Til motsetning er begrepet «krig» i humanitærretten et rettslig begrep, som avhenger av at krigstilstand er erkjent av partene. Ved vedtakelsen av nye Genèvekonvensjoner i 1949 ble konvensjonenes anvendelsesområde knyttet til konfliktbegrepet i stedet for krigsbegrepet for å unngå usikkerhet om anvendelsen av internasjonal humanitærrett i situasjoner hvor partene ikke erkjente en krigstilstand.

Det er vanlig å legge til grunn at det ikke gjelder noen krav til intensitet, varighet eller lignende for å si at en internasjonal væpnet konflikt eksisterer. Det vil si at internasjonal humanitærrett kommer til anvendelse fra og med den første hendelsen som utløser behov for anvendelse av en eller flere bestemmelser i humanitærretten. Når det utarbeides statistikk over væpnede konflikter, eksempelvis for forskningsformål, er det av praktiske grunner likevel vanlig å oppstille en terskel for når en konflikt sies å foreligge. Et eksempel er kravet om 25 kamphandlingsrelaterte dødsfall, som en av de mest brukte konfliktdatabasene, Uppsala Conflict Data Program, bruker for å definere væpnet konflikt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg