En befolkningsframskriving er et anslag for framtidig folkemengde. Den kan også inneholde anslag for befolkningens alders- og kjønnsfordeling.

I utgangspunktet forteller en befolkningsframskriving bare hvordan folkemengden vil utvikle seg under bestemte forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. Men i noen tilfeller legges det også til grunn antakelser om hva som er den mest sannsynlige utviklingen i fruktbarheten, dødeligheten og flyttingen/migrasjonen, og dermed i folketallet. Da kan vi snakke om en befolkningsprognose. Mange som lager befolkningsframskrivinger, lager flere forskjellige alternativer, med et hovedalternativ som presenteres som det mest sannsynlige (en befolkningsprognose).

I Norge lager Statistisk sentralbyrå befolkningsframskrivinger for Norges befolkning og for norske fylker og kommuner. I befolkningsframskrivingene fra 2014 viser hovedalternativet (mellomalternativet) en fortsatt vekst i det norske folketallet, til 6 millioner i 2031 og 7 millioner i 2065.

EUs statistikkontor, Eurostat, lager framskrivinger for EU- og EØS-landene. I deres hovedalternativ fra 2014 antar de at befolkningen i de 28 EU-landene vil fortsette å stige noen tiår til, men at det etter 2050 vil bli lange perioder med nedgang i folketallet i EU.

FNs befolkningsdivisjon lager framskrivinger for hele jorden, og for alle enkeltland. I deres befolkningsframskriving fra 2015 antar de at jordens folketall vil fortsette å øke gjennom hele dette hundreåret, men med stadig lavere veksttakt, og nå 11,23 milliarder i 2100.

Den aller enkleste metoden for beregning av fremtidig folketall består rett og slett i å ta utgangspunkt i den vekstraten som gjelder på det tidspunkt en lager framskrivingen, og på grunnlag av denne beregne fremtidige folketall. Dette kalles enkel framskrivning. I land og regioner der man har nødvendige statistiske data, lages framskrivninger for folkemengden på grunnlag av forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. Man tar da utgangspunkt i befolkningens alders- og kjønnsfordeling i året framskrivingene lages, og bruker aldersspesifikke sannsynligheter/rater for dødelighet, flytting/migrasjon og fruktbarhet for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året etter. Disse resultatene brukes i sin tur for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året deretter. Denne metoden kalles kohort-komponent-metoden, og brukes av de aller fleste som lager befolkningsframskrivinger i dag.

Dersom man har flere alternative forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon, kan man lage alternative framskrivinger av folkemengden. En kan for eksempel kan operere med tre alternativer, et høyt, et middels og et lavt anslag. Ved å presentere flere alternativer, får de som skal bruke eller vurdere tallene muligheter til å studere de forskjellige forutsetningene og hva de betyr for framtidig folketall.

FNs befolkningsframskrivinger for verden

Eurostats befolkningsframskrivinger for EU og EØS

Statistisk sentralbyrås framskrivinger for Norge

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.