En befolkningsframskriving er et anslag for framtidig folkemengde. Den kan også inneholde anslag for befolkningens alders- og kjønnsfordeling.

I utgangspunktet forteller en befolkningsframskriving bare hvordan folkemengden vil utvikle seg under bestemte forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. Men i noen tilfeller legges det også til grunn antakelser om hva som er den mest sannsynlige utviklingen i fruktbarheten, dødeligheten og flyttingen/migrasjonen, og dermed i folketallet. Da kan vi snakke om en befolkningsprognose. Mange som lager befolkningsframskrivinger, lager flere forskjellige alternativer, med et hovedalternativ som presenteres som det mest sannsynlige (en befolkningsprognose).

I Norge lager Statistisk sentralbyrå befolkningsframskrivinger for Norges befolkning og for norske fylker og kommuner. I befolkningsframskrivingene fra 2014 viser hovedalternativet (mellomalternativet) en fortsatt vekst i det norske folketallet, til 6 millioner i 2031 og 7 millioner i 2065.

EUs statistikkontor, Eurostat, lager framskrivinger for EU- og EØS-landene. I deres hovedalternativ fra 2014 antar de at befolkningen i de 28 EU-landene vil fortsette å stige noen tiår til, men at det etter 2050 vil bli lange perioder med nedgang i folketallet i EU.

FNs befolkningsdivisjon lager framskrivinger for hele jorden, og for alle enkeltland. I deres befolkningsframskriving fra 2015 antar de at jordens folketall vil fortsette å øke gjennom hele dette hundreåret, men med stadig lavere veksttakt, og nå 11,23 milliarder i 2100.

Den aller enkleste metoden for beregning av fremtidig folketall består rett og slett i å ta utgangspunkt i den vekstraten som gjelder på det tidspunkt en lager framskrivingen, og på grunnlag av denne beregne fremtidige folketall. Dette kalles enkel framskrivning. I land og regioner der man har nødvendige statistiske data, lages framskrivninger for folkemengden på grunnlag av forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. Man tar da utgangspunkt i befolkningens alders- og kjønnsfordeling i året framskrivingene lages, og bruker aldersspesifikke sannsynligheter/rater for dødelighet, flytting/migrasjon og fruktbarhet for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året etter. Disse resultatene brukes i sin tur for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året deretter. Denne metoden kalles kohort-komponent-metoden, og brukes av de aller fleste som lager befolkningsframskrivinger i dag.

Dersom man har flere alternative forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon, kan man lage alternative framskrivinger av folkemengden. En kan for eksempel kan operere med tre alternativer, et høyt, et middels og et lavt anslag. Ved å presentere flere alternativer, får de som skal bruke eller vurdere tallene muligheter til å studere de forskjellige forutsetningene og hva de betyr for framtidig folketall.

FNs befolkningsframskrivinger for verden

Eurostats befolkningsframskrivinger for EU og EØS

Statistisk sentralbyrås framskrivinger for Norge

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.