befolkningsframskriving

En befolkningsframskriving er et anslag for framtidig folkemengde. Den kan også inneholde anslag for befolkningens alders- og kjønnsfordeling.

I utgangspunktet forteller en befolkningsframskriving bare hvordan folkemengden vil utvikle seg under bestemte forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. I noen tilfeller legges det også til grunn antakelser om hva som er den mest sannsynlige utviklingen i fruktbarheten, dødeligheten og flyttingen/migrasjonen, og dermed i folketallet. Da kan vi snakke om en befolkningsprognose. Mange som lager befolkningsframskrivinger, lager flere forskjellige alternativer, med et hovedalternativ som presenteres som det mest sannsynlige.

Norge

I Norge lager Statistisk sentralbyrå befolkningsframskrivinger for Norges befolkning og for norske fylker og kommuner. I befolkningsframskrivingene fra 2018 viser hovedalternativet (mellomalternativet) en fortsatt vekst i det norske folketallet, til 6 millioner i 2038 og 7 millioner i 2084.

EU og verden

EUs statistikkontor, Eurostat, lager framskrivinger for EU- og EØS-landene.

FNs befolkningsdivisjon lager framskrivinger for verdens befolkning, og for alle enkeltland.

Metoder

Den aller enkleste metoden for beregning av fremtidig folketall består i å ta utgangspunkt i den vekstraten som gjelder på det tidspunkt en lager framskrivingen, og bruke den til å beregne fremtidige folketall. Dette kalles enkel framskrivning.

I land og regioner der man har nødvendige statistiske data, lages i stedet framskrivninger for folkemengden på grunnlag av forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. Man tar da utgangspunkt i befolkningens alders- og kjønnsfordeling i året framskrivingene lages, og bruker aldersspesifikke sannsynligheter/rater for dødelighet, flytting/migrasjon og fruktbarhet for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året etter. Disse resultatene brukes i sin tur for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året deretter. Denne metoden kalles kohort-komponent-metoden, og brukes av de aller fleste som lager befolkningsframskrivinger i dag.

Dersom man har flere alternative forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon, kan man lage alternative framskrivinger av folkemengden. En kan for eksempel operere med tre alternativer, et høyt, et middels og et lavt anslag. Ved å presentere flere alternativer, får de som skal bruke eller vurdere tallene muligheter til å studere de forskjellige forutsetningene og hva de betyr for framtidig folketall.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg