bankeeffekt

Sammen med det som kalles interaksjon og squat, er bankeffekten en gruntvannseffekt. Prinsippet bak disse effektene er fartøyets bevegelse, som skyver bort vann med baugen. Aktenfor skipet vil et hull etter skroget oppstå, som naturligvis fylles umiddelbart med vann fra de omkringliggende massene. I åpne farvann vil det være rikelig med vann til å fylle et slikt tomrom. I grunne og trange farvann må vannet i umiddelbar nærhet av skroget erstatte massen i tomrommet, det vil si fra sidene og under kjølplatene.

Siden vannmengden rundt skipet er begrenset, vil vannets strømningshastighet øke for å fylle tomrommet. Etter Bernoullis prinsipp vil hastighetsøkningen i det gjennomstrømmende mediet, altså sjøvannet, føre til et trykkfall. Et lavere trykk i vannet fører til at skroget legger seg dypere i vannet, kjent som squat, og at sidene kan trekke til seg eller suges mot objekter i nærheten.

Bankeffekten kan utnyttes til skipets fordel. Hvis fartøyet skal legge til langs bankene, kan det gå på skrått inn mot land. Overtrykkssonen i baugen vil skyve denne fra bankene, slik at skipet vrir seg til å ligge parallellt med land.

Generelt styrer en også skipet, for eksempel opp en elv, ved å utnytte overtrykket i baugen som en tenkt pute. Hvis elven dreier mot babord, kan en styre mot bankene på skipets styrbord side, slik at baugen får et skyv fra bankene mot babord.

Det bør utøves en viss forsiktighet ved bruk av slike metoder. For å begrense bankeffekten, kan en senke skipets hastighet.

• skip
• duving
• slipp – på propell
• planing
• effekt av fri væskeoverflate