Alevier (alevitter) er medlemmer av et tyrkisk religionssamfunn med røtter i sjiaislam. Antallet alevi-muslimer i Tyrkia er usikkert, men trolig utgjør de 15–20 prosent av befolkningen.
De tyrkiske alevi-muslimene må ikke forveksles med syriske alawier.
Læremessig legges stor vekt på Ali ibn Abi Talibs gudgitte privilegier. Aleviene bruker ikke moskeer og krever ikke at bønnen forrettes i bønneretningen mot Kaba i Mekka. I stedet for ramadan-fasten praktiseres en ti dagers faste i muharram. Sentralt i kulten står aynicem, fellesskapets samling. Både menn og kvinner deltar, og som del av ritualet hører religiøse sanger og dans. Religiøs kunnskap er delt i fire trinn – det siste og høyeste trinnet består av esoterisk, hemmelig kunnskap og kan bare nås av et lite antall innviede.
Aleviene har gjennom historien vært utsatt for sterkt religiøst og sosialt press fra sunnimuslimsk hold. Tyrkisk sekularisme på 1900-tallet ble støttet av mange alevier, men fremveksten av militante islamske grupper etter 1960 har vært en medvirkende årsak til stor utvandring av alevier til Vesten. En alevi-vekkelse og fornyelse fant sted i 1980-årene og førte til grunnleggelse av organisasjoner som ivaretar alevi-muslimsk kultur og religiøse interesser – tre slike organisasjoner finnes i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.