Akritarker, forholdsvis store (0,02–0,15 mm) mikrofossiler med et ytre, organisk skall. Dette er en såkalt sekkebetegnelse, altså en rekke forskjellige organismer som ikke har noen biologisk sammenheng. Akritarkenes biologiske plassering er altså ikke kjent for mange av fossilene, men enkelte er hvilestadier (cyster) for marine encellede alger, mens andre kan være eggkapsler fra dyr. De er syreresistente (dvs. at de ikke løses opp i syrer) og kan derfor løses ut fra sedimentære bergarter. Typisk blir de funnet i sandsteiner og skifre, men iblant finnes de også i kalksteiner. De eldste akritarkene er påvist i 1,4 milliarder år gamle prekambriske lag, og benyttes som ledefossiler og miljøindikatorer i lag fra eldre paleozoikum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.