Akasha er ifølge indisk filosofi et tomrom eller eterisk substans. Begrepet forekommer i både jainistiske og hinduiske retninger, hvor det forstås på litt ulike måter. En utbredt tolkning er at akasha er det immaterielle stoffet som utgjør det lufttomme rommet i universet. Dette stoffet var det første som manifesterte seg i solsystemet, og er derfor den eteriske ursubstans som alt annet har utviklet seg fra. Begrepet er senere blitt inkorporert i vestlig okkultisme, og har vært sentral i moderne teosofi og antroposofi.
akasha
Akasha-krøniken
I teosofien og antroposofien betegner akasha materien på det øverste mentalplanet. Denne materien er ifølge Rudolf Steiner en fin substans som befinner seg i universet; alt som har skjedd, overalt og til alle tider i planetens historie, er blitt innpreget i denne. Mennesker som har utviklet sitt indre erkjennelsesorgan, vil være i stand til å avlese denne krøniken.
En av grunnleggerne av den moderne teosofien, Helena Blavatsky, anvendte begrepet «akasha-krønike» for første gang i Isis Unveiled (1877). Blavatsky var inspirert av østlig filosofi, og det er også sannsynlig at hun lot seg inspirere av Paracelsus og hans forestilling om en verdenssjel, anima mundi.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Teosofi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.