Yaa Gyasi er en ghanesisk-amerikansk forfatter. Hun fikk et stort gjennombrudd med debuten Homegoing i 2016, og hun har blitt tildelt flere litterære priser.
Yaa Gyasi tilhører den generasjonen unge forfattere med bakgrunn både i Afrika og i Vesten som kombinerer disse erfaringene til å reflektere historisk om det sosiale og personlige ved sin flerkulturelle bakgrunn. Dette har hun blant annet skrevet om i artikkelen White People, Black Authors are not your Medicine.
Hun ble født i Manpong i Ghana i 1989. Foreldrene flyttet til USA da hun var to år gammel. Hun er utdannet ved Stanford University og University of Iowa der hun studerte «creative writing».
Debutromanen Homegoing er delvis inspirert av hennes første besøk til Ghana i 2009 etter at hun flyttet til USA. Dette besøket har hun selv nevnt som en inspirasjon for arbeidet med romanen Homegoing, som hun brakdebuterte med i 2016. Det er en svært ambisiøs roman som fikk strålende anmeldelser og flere priser. I intervjuer har Gyasi sagt at hun beundrer Toni Morison. Påvirkningen fra hennes verk i forfatterskapet er tydelig.
Homegoing er beretningen om sju generasjoner av to grener av samme familie med utgangspunkt i slavetidens Ghana fram til dagens USA. Romanen begynner med skjebnen til to halvsøstre. Den ene, Effia, giftes bort til den britiske kommandanten på Cape Coast Castle. Den andre, Esi, blir tatt til fange og solgt som slave og transportert til Amerika. De følgende delene av romanen beretter om søstrenes etterkommere over mer enn to hundre år og fjorten ulike personer. Romanen er komponert på en slik måte at handlingen veksler mellom de to slektslinjenes historier. Noe av det mest interessante ved romanen er hvordan Gyasi konkretiserer viktige historiske elementer og begivenheter i individuelle skjebner. Slik sett kan romanen sies å fortelle samfunnenes store historier gjennom individenes små skjebner. Hvert kapittel er fokusert på enkelte kjernehendelser som så fungerer som knuter i en stor vev.
Romanens ene handlingsrekke er en skildring av det svarte USAs historie fra slaveriet, flukten fra slavestatene til nordstatene, rasismen og undertrykkelsen, borgerrettighetsbevegelsen og fram til det 21. århundret. Den andre handlingslinjen tar for seg forholdene i Ghana og utviklingen der blant annet gjennom konfliktene mellom de britiske kolonisatorene og de afrikanske samfunnene. Gyasi skriver om påvirkningen fra misjonen. Hun skildrer også utviklingen i det selvstendige Ghana og hvordan mange ghanesere som Gyasi selv får utdanning i USA. Mot slutten av romanen forbindes de to familiegrenenes historie igjen.
Romanen har på tross av alle godord vært kritisert for å virke for konstruert og at forbindelseslinjen mellom de mange ulike skikkelsene overleirer beretningens logikk.
Gyasis andre roman som også fikk strålende mottakelse, heter Transcendent Kingdom og kom ut i 2021. Den er en helt annen type beretning enn Homegoing. Jeg-fortelleren i romanen er Gifty, som er en 28 år gammel ghanesisk-amerikansk nevrofysiolog. Liksom i den første romanen viser Gyasi stor evne til å til å komponere beretningen ved å spille på ulike tidsplan. Giftys fortelling handler om barndom i Alabama med minner fra Ghana, og nåtidig tilværelse ved Stanford University i California. Sentralt i romanen er forholdet mellom Gifty og moren som lider av dyp depresjon og er svært og naivt religiøs. I bakgrunnen av deres konfliktfylte forhold hviler minnet om Giftys eldre bror som døde av overdose etter ha vært en lovende basketballspiller. Bak dette igjen spilles det på hva det vil si å ha røtter på et annet kontinent representert ved en far som skuffet forlot USA og reiste tilbake Ghana.
Portrettet av Gifty viser en ung kvinne som forsøker å bryte løs fra morens følelsesladete religiøsitet og erstatte dette med vitenskapelig intellektualisme. Denne konflikten løses litt for smart i romanens avslutning som er et frampek mot at Gifty er lykkelig gift og har sitt eget laboratorium ved Princeton University, og motsetningen mellom religiøs tro og vitenskapelig empiri forblir uløst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.