Mainstream, betegnelse som oppstod i jazzen i 1950-årene som navn på den musikken som fortsatt ble spilt av 1930-årenes swingpionerer. Begrepet ble lansert av den britiske kritikeren Stanley Dance, og skulle stå for jazz som verken var «trad» eller moderne, men bedre enn begge. Betegnelsen er senere blitt brukt også i andre sammenhenger, for eksempel innen rocken.