William Knutzen

Faktaboks

William Knutzen
født:
4. juli 1913, Kristiania
død:
11. februar 1983, Oslo

William Knutzen, ca. 1950.

Portrettbilde
Av /NTB Scanpix ※.

William Knutzen var en norsk keramiker. Han hørte til de sentrale pottemakere i Norge gjennom et halvt århundre. Han skiftet ofte arbeidssted og formuttrykk, men alltid innenfor brukskeramikkens ramme.

Bakgrunn

William Knutzen hadde en solid praksis og utdannelse. Han gikk først i verkstedlære hos Eilif Whist (1930–1931), og etterpå hos Andreas Thiele Schneider. I perioden fra 1933 til 1935 studerte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Samtidig etablerte han eget verksted i Wesselsgate 3 i Oslo (1934). Knutzens tidligste formrepertoar synes å ha vært enkel og med sparsom dekor i fransk stil.

Keramikk

Schneider & Knutzen

William Knutzen. Vase i glasert keramikk. Utført ved Schneider & Knutzen. 1942.

I 1937 inngikk Knutzen kompaniskap med Andreas Thiele Schneider som overtatt verkstedet etter faren Andreas Schneider i 1931. I det nye selskapet Schneider & Knutzen var Knutzen den kunstneriske drivkraften. Hans arbeider var formmessig i grenselandet mellom art deco og funksjonalisme.

Fra slutten av 1930-tallet og til begynnelsen av 1940-tallet høstet William Knutzens arbeider i chamotte lovord hos kritikerne. Den brente og knuste leiren som ble blandet med rå leire ga en rustikk og elegant struktur til de enkle formene i en dus fargeskala. Noe av keramikken i hvit tinnglasur ble dekorert med abstrakte former, stiliserte dyr og blomster i blått. I 1937 deltok Schneider & Knutzen med William Knutzens arbeider på den norske paviljongen på Verdensutstillingen i Paris.

Graverens Teglverk

Rundt årsskiftet 1945/46 overtok William Knutzen stillingen som kunstnerisk leder ved Graverens Teglverk etter Ragnar Grimsrud. I løpet av kort tid forandret han den kunstneriske linjen. Keramikken ble ofte utført med blank og halvblank glasur, dekorert med hvite prikker og linjer.

Arnold Wiigs Fabrikker og Williams nye verksted

William Knutzen. Vase i keramikk. Todelt matt og glatt glasur med hvite prikker. Utført ved eget verksted. 1950-tallet.

I 1949 sluttet William Knutzen ved Graveren og etablerte «Williams nye verksted» på Lysaker, og Hiorth og Østlyngen solgte hans arbeider. Det samme året begynte han også som kunstnerisk leder ved Arnold Wiigs Fabrikker (AWF). Allerede det samme året deltok han sammen med Ruth Mäkelä for AWF på Foreningen Brukskunsts høstutstilling i Oslo. I tillegg viste han på den samme utstillingen arbeider fra det egne verkstedet. De tidligste årene på AWF var klotformen et tema som Knutzen varierte på ulike måter. Dekoren var ofte holdt enkel med lignende grafisk dekor som ble brukt på Graveren. På keramikkutstillingen i Galleri Per i Oslo i 1951 viste han nye former som var inspirert av samtidens moderne, amorfe skulptur.

Fabulerende keramikk

Under 1950- og 1960-tallet fikk William Knutzens keramikk en mer fabulerende karakter. Vaser, skåler og fat ble stilsikkert dekorert med blomster og menneskefigurer i tillegg til nonfigurative mønster. Hans penselstrøk vitner om en habil tegner, som var i samsvar med tiden, samtidig som han viste interesse for gammel norsk dekorert keramikk.

Farende svenn

William Knutzen signatur.

Keramikksignatur

William Knutzen ble omtalt som en farende svenn som dro fra øst til vest. I 1952 flyttet han fra Lysaker til Elverum, i 1959 startet han verksted på Grini Mølle på Røa i Oslo. Fra 1963 til sin død i 1983 holdt han til på Heggenes i Valdres.

Knutzens arbeider spenner naturlig nok over et vidt register, men har alle en utpreget keramisk karakter. Han er representert i Nasjonalmuseet, KODE 1 og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og i flere internasjonale museer.

Utstillinger

Separatutstillinger (i utvalg)

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1977
  • Galleri Per, Oslo, 1951

Kollektivutstillinger (i utvalg)

  • «Scandinavia at Table», London, England, 1952
  • «Norsk brukskunst», København, Danmark, 1951
  • Verdensutstillingen i Paris, Frankrike, 1937

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gaustad, Randi og Gunnar Danbolt (1990). Samtidskeramikk: Norsk keramikk fra 1940 til i dag, Dreyer Forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg