Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem ble vedtatt 18. april 1961 på FNs konferanse om diplomatiske forbindelser og immunitet i Wien, mens Wien-konvensjonen om konsulært samkvem ble vedtatt 24. april 1963 på FNs konferanse om konsulære forbindelser i Wien. FNs generalsekretær er depositarmakt for begge konvensjoner.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk Vienna Convention on Diplomatic Relations

engelsk Vienna Convention on Consular Relations

Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem

Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem trådte i kraft 24. april 1964. 193 land har sluttet seg til avtalen. Norge undertegnet konvensjonen 18. april 1961 og ratifiserte den 24. oktober 1967.

Opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom stater og av faste diplomatiske stasjoner, finner sted med gjensidig samtykke. Senderstaten må forvisse seg om at mottakerstaten har gitt agrément for den person som den har til hensikt å akkreditere som stasjonssjef i angjeldende stat. Stasjonssjefen anses for å ha begynt tjenstgjøringen i mottakerstaten enten når han/hun har levert sine akkreditiver eller når han/hun har meldt sin ankomst, og en bekreftet kopi av hans/hennes akkreditiver er levert til mottakerstatens utenriksdepartement.

En diplomatisk stasjons område er ukrenkelig. Mottakerstaten har en spesiell plikt til å beskytte stasjonens område. Bare med stasjonssjefens samtykke kan mottakerstatens tjenestemenn trenge inn på området. Senderstaten og stasjonssjefen er med visse unntak fritatt for alle avgifter og skatter som knytter seg til stasjonens område.

En diplomatisk stasjons funksjoner består blant annet i:

  • å representere senderstaten i mottakerstaten
  • å beskytte senderstatens og dens borgeres interesser i mottakerstaten, med de begrensninger som følger av folkeretten
  • å forhandle med mottakerstatens regjering
  • å på lovlig måte skaffe seg kjennskap til forholdene og utviklingen i mottakerstaten og å utvide forbindelsene mellom dem på det økonomiske, kulturelle og vitenskapelige område

En diplomatisk representants private bolig skal nyte samme ukrenkelighet og beskyttelse som stasjonen. En diplomatisk representant kan ikke undergis arrest eller på annen måte holdes tilbake. Vedkommende skal nyte immunitet mot straffeforfølgning i mottakerstaten og med visse unntak nyte immunitet i sivile og administrative saker. Senderstaten kan imidlertid gi avkall på immuniteten mot mottakerstatens jurisdiksjon for diplomatiske representanter og andre personer som nyter immunitet.

Senderstaten og stasjonssjefen er fritatt for alle avgifter og skatter som knytter til stasjonens område, hva enten det gjelder hele landet eller for enkelt områder eller kommuner og hva enten stasjonens område eies eller leies av senderstaten. Dette gjelder dog ikke slike avgifter og skatter som utgjør betaling for spesielle tjenester.

Med visse unntak er en diplomatisk representant fritatt for avgifter og skatter, enten de knytter seg til person eller eiendom. De medlemmer av en diplomatisk representants familie som tilhører hans/hennes husstand, har de samme privilegier og den immunitet som den diplomatiske representanten, forutsatt at de ikke er borgere av mottakerstaten.

Wien-konvensjonen om konsulært samkvem

Wien-konvensjonen om konsulært samkvem trådte i kraft 19. mars 1967. 182 land har sluttet seg til avtalen. Norge undertegnet konvensjonen 24. april 1963 og ratifiserte den 13. februar 1980.

En konsulær stasjon kan opprettes på mottakerstatens territorium bare med denne stats samtykke. Den konsulære stasjonssjef gis adgang til å utøve sine funksjoner ved en tillatelse fra mottakerstaten, som kalles eksekvatur. Vedkommende nyter godt av diplomatiske privilegier og diplomatisk immunitet.

De viktigste konsulære funksjoner er:

  • å beskytte i mottakerstaten interessene til senderstaten og dens borgere, enkeltpersoner så vel som juridiske personer med de begrensninger som følger av folkeretten
  • å fremme utviklingen av kommersielle, økonomiske, kulturelle og vitenskapelige forbindelser mellom senderstaten og mottakerstaten, og på annen måte fremme vennskapelige forbindelser mellom dem

Den konsulære stasjons område er ukrenkelig. Mottakerstatens myndigheter må ikke trenge inn i den del av den konsulære stasjons område som benyttes utelukkende for stasjonens arbeid, med mindre den konsulære stasjonssjef eller den person vedkommende utpeker eller senderstatens diplomatiske stasjonssjef gir samtykke til det. Den konsulære stasjons område og den utsendte konsulære stasjonssjefs bolig, som eies eller leies av senderstaten eller noen person som handler på dens vegne, skal være fritatt for alle avgifter og skatter hva enten de gjelder for hele landet eller for enkelte områder eller kommuner, unntatt de som utgjør betaling for spesielle tjenester.

Konsulære tjenestemenn skal i prinsippet være borgere av senderstaten. Til konsulære tjenestemenn kan ikke utnevnes personer som er borgere av mottakerstaten, uten sistnevnte stats uttrykkelige samtykke, som når som helst kan tilbakekalles. Konsulære tjenestemenn skal ikke kunne pågripes eller settes i varetektsarrest, med mindre det dreier seg om en alvorlig forbrytelse og det skjer i henhold til beslutning av den kompetente rettslige myndighet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg