perpendikularstil

Perpendikularstil. Viftehvelv i korsgangen til katedralen i Gloucester, 1351–77.

Av /KF-arkiv ※.

Perpendikularstil er en spesiell engelsk utforming av sengotisk arkitektur. Stilen blomstret særlig mellom omtrent 1375 og 1500, med utløpere langt inn på 1500-tallet.

Faktaboks

uttale:
perpendikulˈarstil
etymologi:

engelsk vinkelrett

Perpendikularstilen kjennetegnes blant annet ved sterk betoning av det vertikale og horisontale, av et rettvinklet, gitterpreget vindusstavverk, lave buer og tak, spirløse tårn (uten tårnhjelm), vifte- eller stjerneformede hvelv, strålehvelv og store vinduer med regelmessig horisontal og ikke minst vertikal inndeling. Stilen ble også kalt Late Lancast­rian eller Late Pointed.

Perpendikularstilen ble introdusert i London i 1332 av William fra Ramsey i St. Paul-katedralens kapitelhus og kloster. Stilen avløste etterhvert decorated-stilen.

Eksempler på perpendikularstil er koret i katedralen i Gloucester (1337–1357) og King's College Chapel i Cambridge (fra 1446) med strålehvelv av John Wastell (1508–1515). Andre eksempler er skipet i Canterbury (1375–1400) og skipet i Winchester (slutten av 14. århundre). Navnet kommer av «perpendikkel», rettvinkel, og kalles på engelsk for perpendicular style.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg