Washington-konferansen, 1921–22, dreide seg om begrensning av rustningene til sjøs og til behandling av de politiske problemer i Stillehavet og i Det fjerne østen. Konferansen førte til Washington-avtalen 8. feb. 1922 mellom USA, Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, som oppstilte begrensning med hensyn til type, tonnasje og bestykning for de kontraherende staters krigsskip. Flåteavtalen skulle gjelde til utgangen av 1936, men ble oppsagt av Japan 1935. Avtalen om beskyttelse av nøytrale og ikke-stridende, som ble undertegnet samtidig, ble derimot ikke ratifisert, og først ved flåteavtalen 1930 ble bestemmelser av den art vedtatt.