Vestfold (Sandefjord Dagblad)

Vestfold presenterte seg i første nummer som «et moderat frisinnet blad», og sognet til Venstre-bevegelsen. Den hadde ingen navngitt redaktør, men det var kjent at det var lærer Ragnvald Jensen Kvam ved byens folkeskole. Redaktøren av byens gamle avis, Sandefjord Tidende, ville ikke delta i storpolitisk polemikk, og dette førte til at Vestfold rundt århundreskiftet var tre–fire ganger større i opplag enn konkurrenten.

Thoralv Klaveness overtok avisen i 1890 og hadde hovedæren for avisens store framgang. Kampen mot unionen engasjerte Klaveness, og da den var vunnet, overlot han avisen til andre. Kristian Laug var redaktør fra 1911 og fram til krigsutbruddet i 1940, avbrutt av en periode under første verdenskrig da han ofret seg for aksjespekulasjoner, som så mange andre i Sandefjord.

Laug sørget for at avisen fikk sin egen bygård, tvers overfor Sandefjords Blad i Storgaten. Sidebygningen rommet setteri og trykkeri. I 30-årene skaffet han avisen åttesidig flattrykksrotasjon, blant annet finansiert ved en garanti fra skipsreder Anders Jahre.

Kr. Laug fratrådte i 1940, og hans redaksjonssekretær Thoralf Granerød tok over. Granerød døde i 1943 bare 36 år gammel og ble etterfulgt av Øivind Vindal Christensen som ledet avisen redaksjonelt til den gikk inn. Under krigen ble de to avisene i byen slått sammen til Sandefjords Presse. Mange av avisens støttespillere hadde gjort en stor krigsinnsats, og dette ga Vestfold medgang i de første etterkrigsårene. På 1950-tallet gikk det verre, med striden om vinmonopol i byen, der Vestfold i samsvar med hoved- aksjonærenes syn kjørte avholdslinjen så konsekvent at det skremte vekk mange gamle abonnenter. Et forslag om en åpen utvidelse av aksjekapitalen ble avvist av ledende personer i styret som var engstelige for «at avisen kunne komme på våte hender». Byens rikfolk finansierte opprusting av konkurrenten Sandefjords Blad, som nå var på offensiven.

Vestfold gjorde et forsøk på samarbeid med Bygdenes Blad i Tønsberg. Vestfold skulle trykke begge avisene, som også skulle utveksle stoff. Samtidig planla Vestfold overgang til morgenavis. Dette fikk Sandefjords Blad nyss om og gikk over samtidig. Samarbeidet knirket redaksjonelt, og BB hadde stadig betalingsvansker. Avtalen opphørte, og etter dyre måneder som morgenavis gikk Vestfold tilbake til å være formiddagsavis. I august 1958 var det slutt.