Vestfold var en avis som utkom i Sandefjord fra 1881 til 1958.
Vestfold (Sandefjord Dagblad)
Forside av første nummer av Vestfold 23. november 1881.
Historie
Venstre-avisen i Sandefjord hadde flere kjente pressemenn både som eiere og redaktører. En av dem var Thoralv Klaveness (1866–1937), Vestfolds eier og redaktør 1890–1905. Han ble landskjent som skribent og taler. I unionsstriden ble Klaveness tiltalt for majestetsforbrytelse. I lagmannsretten førte han sin egen sak og ble frifunnet. Etter andre verdenskrig gikk det nedover med den tradisjonsrike avisen. Her ser vi disponent Odd Strømstad (t.v.) og siste redaktør Øivind Vindal Christensen ved nedleggelsen i 1958, mens de blar i Vestfolds første nummer fra 1881.
Odd Strømstad og redaktør Øivind Vindal Christensen ved nedleggelsen av avisen i 1958.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Vestfold presenterte seg i første nummer som «et moderat frisinnet blad», og sognet til Venstre-bevegelsen. Avisen hadde ingen navngitt redaktør, men det var kjent at det var lærer Ragnvald Jensen Kvam ved byens folkeskole. Redaktøren av byens gamle avis, Sandefjord Tidende, ville ikke delta i storpolitisk polemikk, og dette førte til at Vestfold rundt århundreskiftet var tre–fire ganger større i opplag enn konkurrenten.
Thoralv Klaveness overtok avisen i 1890 og hadde hovedæren for avisens store framgang. Kampen mot unionen med Sverige engasjerte Klaveness, og etter unionsoppløsningen overlot han avisen til andre. Kristian Laug var redaktør fra 1911 og fram til krigsutbruddet i 1940, avbrutt av en periode under første verdenskrig da han ofret seg for aksjespekulasjoner, som så mange andre i Sandefjord.
Laug sørget for at avisen fikk sin egen bygård, tvers overfor Sandefjords Blad i Storgaten. Sidebygningen rommet setteri og trykkeri. I 1930-årene skaffet han avisen åttesidig flattrykksrotasjon, blant annet finansiert ved en garanti fra skipsreder Anders Jahre.
Slått sammen under krigen
Kristian Laug fratrådte i 1940, og hans redaksjonssekretær Thoralf Granerød tok over. Granerød døde i 1943, bare 36 år gammel, og ble etterfulgt av Øivind Vindal Christensen som ledet avisen redaksjonelt til den gikk inn. Under andre verdenskrig ble de to avisene i byen slått sammen til Sandefjords Presse.
Mange av avisens støttespillere hadde gjort en stor krigsinnsats, og dette ga Vestfold medgang i de første etterkrigsårene. På 1950-tallet gikk det verre, med striden om vinmonopol i byen, der Vestfold i samsvar med hovedaksjonærenes syn kjørte avholdslinjen så konsekvent at det skremte vekk mange gamle abonnenter.
Et forslag om en åpen utvidelse av aksjekapitalen ble avvist av ledende personer i styret som var engstelige for «at avisen kunne komme på våte hender». Byens rikfolk finansierte opprusting av konkurrenten Sandefjords Blad, som nå var på offensiven.
Vestfold gjorde et forsøk på samarbeid med Bygdenes Blad i Tønsberg. Vestfold skulle trykke begge avisene, som også skulle utveksle stoff. Samtidig planla Vestfold overgang til morgenavis. Dette fikk Sandefjords Blad nyss om og gikk over samtidig. Samarbeidet knirket redaksjonelt, og BB hadde stadig betalingsvansker. Avtalen opphørte, og etter kostbare måneder som morgenavis gikk Vestfold tilbake til å være formiddagsavis. I august 1958 opphørte avisen.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 3200 |
| 1932 | 3000 |
| 1951 | 4040 |
| 1952 | 3770 |
| 1957 | 3263 |
Fakta
- Første nr. utkom 23.11.1881, forløpig siste nr. 31.8.1942.
- Første nr. etter krigen 22.5.1945. Siste nr. 16.8.1958.
- Sammenslått med Sandefjords Blad og utkom 1.9.1942–19.5.1945 under tittelen Sandefjords Presse.
- Gjengangeren, Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad, Vestfold, Østlands-Posten, Jarlsberg og Larviks Amtstidende utkom 9.4.–14.9.1931 som Fylkesavisen i Vestfold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.