Bygdenes Blad

Avishode til Bygdenes Blad
Bygdenes Blad.
Agnar Østgaard (bildet) var født i Os i Østerdalen i 1916 og var landbruksutdannet. Han begynte sin journalistkarriere i avisen Østerdølen på Tynset i 1939. I 1941 kom han som landbruksmedarbeider i Bygdenes Blad, men han ble bare i seks måneder. Like etter krigen forlot Østgaard redaksjonssekretærjobb i Glåmdalen for å bli redaktør i Bygdenes Blad. Han satset alt på at avisen skulle bli stueren etter krigsårene og gjorde den til offisielt organ for Vestfold Bondeparti. Samtidig reiste han rundt på bygdene i fylket og sikret andelsbrev for hele 110 000 kroner til å styrke avisen. Etter hans initiativ satte avisen i gang et samarbeid med avisen Vestfold i Sandefjord for å få en dagsavis. Men svak økonomi gjorde at det ikke ble noen suksess. I 1956 hadde Østgaard fått nok av idealistisk avisarbeid og forlot yrket for godt.
Agnar Østgaard
Av .

Bygdenes Blad «Ukeavis for bygdefolk» kom ut i Tønsberg med sitt første nummer i 1936. Den skulle fylle det savn som Vestfold-bøndene hadde et- ter en egen avis. Det var gjort et forsøk med «Bøndenes Blad» som kom ut Sandefjord fra 1933, men den gikk inn etter vel ett år.

Den første redaktør av Bygdenes Blad var Arnljot Kothe-Næss. Han var en engasjert agitator for Bondepartiet og reiste rundt i fylket og talte på stevner samtidig som han tegnet abonnenter til avisen. Han fikk også ansatt en egen landbruksmedarbeider i avisen.

Bygdenes Blad kom ut to ganger i uken i slutten av 30-årene, men økonomien var anstrengt og det var flere redaktørskifter. Den første krigs redaktøren og faktor ble sparket av styret i august 1940 fordi de fylte avisen med nazistoff. Styret ansatte derfor typografen John W. Iversen som redaktør og trykkeriansvarlig. Iversen hadde jobbet i mange år i Jarlsberg og Larviks Amtstidende som var avviklet like før okkupasjonen.

I 1941 ble Iversen medlem av NS etter at han ble truet med stans av avisen hvis den ikke føyet seg etter «nyordningen». Etter frigjøringen ble Iversen ekskludert fra pressens organisasjoner og han ble også dømt til en bot og tap statsborgerlige rettigheter i 10 år. Dette trass i at det forelå en rekke vitneprov om at redaktøren hadde gjort sitt beste for å hindre avisen i å bringe nazistoff.

Etter krigen ønsket Bygdenes Blad å bli en dagsvis, og innledet i 1954 et samarbeid med Venstre-avisen «Vestfold» i Sandefjord. Man skulle lage en fellesavis der avisnavnet på forsiden og ledersiden ble byttet ut, mens en stor del av det øvrige stoffet og annonsene skulle være felles.

«Vestfold» hadde imidlertid ikke økonomi eller teknisk kapasitet til den ønskelige og nødvendige utskifting av stoff. Bygdenes Blad kunne heller ikke på noen måte styrke tiltaket økonomisk. Dette førte til at dagsavisen ble dårlig mottatt av begge avisers abonnenter. Folk i de indre Vestfold- bygder mente det var for mye Sandefjords-stoff i Bygdenes Blad og folk i Sandefjords-distriktet likte ikke lange artikler om kornhøsten i Våle eller svineavl i nordre Vestfold.

I 1958 opphørte samarbeidet mellom de to avisene, noen måneder før Vestfold sluttet å utkomme. Bygdenes Blad kom igjen ut to ganger i uken, men det gikk stadig tungt. I 1965 besluttet avisledelsen at man måtte øke prisen på abonnement og annonser, for første gang siden avisens start i 1936. Men det hjalp ikke. I februar 1966 kom siste nummer av avisen.

Opplag

År Opplag
1950 1500

Fakta

  • Første nr. trolig 31.1.1936, Siste nr. 26.2.1966.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg