Sovjetiske tropper forlater Ungarn
Sovjetiske tropper forlater Ungarn 1. juli 1990.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Proklamering av Ungarn som selvstendig republikk
Foto fra proklameringen av Ungarn som selvstendig republikk, 23. oktober 1989.

Ungarns samtidshistorie er landets historie etter regimeskiftet i 1989–1990, da Ungarn, sammen med en rekke andre land i Sentral- og Øst-Europa, brøt med Sovjetunionen og innførte demokrati og markedsøkonomi. De første frie valgene ble gjennomført 10. mars 1990, og det nasjonalkonservative partiet MDF (Magyar demokrata forum – Ungarns demokratiske forum) fikk flertall av stemmene og dannet regjering. Siden slutten av 1990-årene har det nasjonalkonservative partiet Fidesz vært blant de dominerende politiske partiene, og siden 2010 har de hatt flertall i parlamentet.

Ungarn ble medlem av NATO i 1999 og EU i 2004.

Ungarn i 1990-årene

Fidesz
Møte i Fidesz, 3. april 1989. Partiet ble dannet i 1988 og er et høyrenasjonalt parti. Viktor Orbán (til venstre i bildet) var med på å starte partiet, som nå er Ungarns største.
Av /NTB Scanpix.
Arpád Göncz
Arpád Göncz var Ungarns president i perioden 1990–2000.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I mars og april 1990 ble det avholdt frie valg i landet, det første etter 1945. Ni partier ble representert i parlamentet; størst ble sentrum/høyrepartiet Det demokratiske forum (MDF), ledet av József Antall. Antall dannet regjering sammen med småbrukerpartiet og kristeligdemokratene. De liberale fridemokratene ble nest største parti og ledende opposisjonsparti; partiets leder Arpád Göncz ble valgt til den nye republikken Ungarns første president.

Den nye regjeringen ble møtt med store forventninger, som snart skulle vise seg nokså urealistiske. Landets økonomi var skakkjørt og kunne ikke betjene den enorme utenlandsgjelden, og samhandelen med COMECON-landene brøt sammen. Regjeringen innledet en privatiseringsprosess og innførte markedsøkonomi, noe som førte til eksplosivt økende arbeidsløshet. I 1992 passerte antallet arbeidsløse 600 000. Produksjonen, reallønnen og levestandarden sank; prisene, misnøyen og skuffelsen steg.

Det oppstod snart også intern strid i regjeringen, som led en rekke nederlag. I 1992–1994 raste en strid om massemedienes frihet, med president og statsminister på hver sin side. Regjeringen ble beskyldt for utstrakt innblanding i den statlige kringkastingens og andre mediers virksomhet. Flere sentrale mediefolk ble sparket fra sine stillinger, størst oppsikt vakte det da over hundre medarbeidere i ungarsk radio, angivelig av økonomiske årsaker, ble oppsagt i 1994. Regjeringen måtte til slutt bøye av, de oppsagte fikk arbeidet tilbake mens kringkastingssjefene måtte gå, og i oktober 1994 erklærte Forfatningsdomstolen myndigheters innblanding i medienes virksomhet for ulovlig.

Selv om situasjonen i ungarsk økonomi i første halvdel av 1990-årene var vanskelig, var den ikke så prekær som i mange av de øvrige tidligere kommunistiske landene. Inflasjonen var lavere, og tilstrømningen av vestlig investeringskapital større i Ungarn enn i noe annet land i Øst-Europa. Tsjekkia, som var det nest mest begunstigede i så måte, mottok bare halvparten så mye investeringskapital sett i forhold til innbyggertallet.

Statsminister Antall døde i 1993 og ble etterfulgt av innenriksminister Péter Boross. Ved parlamentsvalgene i mai 1994 vant sosialistpartiet MSzP rent flertall, og Gyula Horn ble ny statsminister i en koalisjonsregjering med Fridemokratene. Arbeidet med privatisering av næringslivet og utvikling av en moderne markedsøkonomi ble videreført av Horns sosialistdominerte regjering, som også gjennomførte upopulære offentlige sparetiltak. Arbeidsløsheten og inflasjonen falt, reallønnen steg og utenlandsgjelden ble redusert fra midten av 1990-årene.

Med den gunstige økonomiske utviklingen ble resultatet av parlamentsvalgene i 1998 for mange en stor overraskelse. Sosialistpartiet ble fortsatt størst med 32,3 prosent av stemmene, men fikk færre mandater enn det høyre-liberale Fidesz, «Ungdemokratene», som gikk frem fra 20 til 148 mandater. Regjeringsansvaret gikk over til en flertallskoalisjon av Fidesz, Småbrukerpartiet og Det demokratiske forum, under ledelse av Fidesz-lederen Viktor Orbán.

Ungarn ble i 1990 medlem av Europarådet, som det første i den tidligere østblokken. I 1996 oppnådde Ungarn medlemskap i OECD, og året etter ble landet ønsket velkommen til å forhandle om medlemskap både i NATO og EU. I 1999 ble Ungarn medlem av NATO.

Økonomisk vekst og EU-medlemskap

I 2000 tiltrådte Ferenc Mádl som ny president. Han var eneste kandidat og ble valgt med stort flertall i nasjonalforsamlingen og bred støtte i folket. Ved valget til ny nasjonalforsamling i 2002 ble det nærmest dødt løp mellom to blokker. Statsminister Viktor Orbáns høyreliberale Fidez-allianse fikk 49 prosent, mens Sosialistpartiet MSzP fikk 46 prosent, og kom ut som mandatmessig vinner i begge valgomganger. Partiet dannet så en sentrum/venstrekoalisjon med de liberale Fridemokratene. Ny statsminister ble Péter Medgyessy. Kort etter valget måtte han erkjenne å ha arbeidet for Ungarns etterretningsvesen frem til begynnelsen av 1980-årene, men tilbakeviste anklagene om samarbeid med KGB.

Med sin reformpolitikk og gode økonomiske vekst kvalifiserte Ungarn seg til en plass i første pulje ved den store EU-utvidelsen blant de tidligere østblokkstatene, og på toppmøtet i desember 2002 kom den formelle invitasjonen. I en folkeavstemning i 2003 stemte 83,8 prosent ja til medlemskap og fulgte dermed det entydige rådet fra regjeringen, alle partiene i nasjonalforsamlingen, næringslivsledere og landets øvrige maktelite. Medlemskapet trådte i kraft 1. mai 2004, ti år etter at initiativet ble tatt.

Heller ikke de tette båndene til USA er noe stridstema i ungarsk politikk. Under oppspillet til Irak-krigen stilte statsminister Medgyessy seg bak en appell om europeisk støtte til USAs strategi, og irakske opposisjonsgrupper fikk med visse begrensninger adgang til å øve på den amerikanske militærbasen Taszar i Ungarn. Landets eget, beskjedne troppebidrag i Irak-krigen ble imidlertid avviklet etter et politisk stemningsskifte i dette spørsmålet.

Regjeringskrise i 2004

Ferenc Gyurcsány
Ferenc Gyurcsány på Verdens økonomiske forum i Davos 2007.
Ferenc Gyurcsány
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Problemer med å tilpasse statsbudsjettet til EUs krav dannet bakgrunn for en regjeringskrise i august 2004. Statsminister Medgyessy mislyktes i et forsøk på å skifte ut sin finansminister. Forsøket skapte splid både i forholdet til venstrefløyen i hans eget parti og til regjeringspartneren Fridemokratene, og det endte med at Medgyessy gikk av. Ny statsminister ble partifellen Ferenc Gyurcsány, med fortid som ungkommunist og en av landets rikeste etter en parallell karrière som forretningsmann og politiker. Gnisninger i koalisjonen var det også ved presidentvalget i 2005, da Fridemokratene blokkerte Sosialistpartiets kandidat, med den følge at opposisjonens kandidat László Sólyom ble valgt.

Sentrum/venstre-koalisjonen vant valget til ny nasjonalforsamling våren 2006. Men i september samme år brøt det ut omfattende demonstrasjoner i Budapest etter offentliggjøringen av en tale på et internt partimøte hvor Gyurcsány hadde medgitt at «vi løy morgen, middag og kveld» – fordi sannheten om landets økonomi ville svekke partiets sjanser ved valget. Gyurcsány hevdet at flere regjeringer hadde gjort skyldig i den samme løgnen, og at siktemålet med talen var å overbevise sine partifeller om behovet for mer kraftfulle reformtiltak. Men demonstrasjonene vokste til de mest omfattende siden oppstanden mot kommuniststyret i 1956; 50-årsmarkeringen fant sted samme høst – men parallellene ble ellers ikke ansett som særlig sterke. Kravet fra de politisk sprikende demonstrasjonene var statsministerens avgang. Etter et knusende nederlag ved lokalvalgene i oktober tok Gyurcsány initiativ til en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen, der han berget seg med 207 mot 165 stemmer – og fremførte en unnskyldning til det ungarske folk for ikke å ha ført en bærekraftig økonomisk politikk.

Lovverk overfor ungarske minoriteter og ungarere i andre land

I begynnelsen av det nye århundret har Ungarn, under oppsyn av EU, iverksatt en handlingsplan overfor landets 700 000 sigøynere, for å motvirke diskriminering i arbeidslivet og i samfunnet ellers.

Videre er det vedtatt en «lov om ungarere bosatt i nabolandene», den såkalte statusloven, som omfatter territoriene Ungarn mistet ved fredsslutningen i Versailles i 1920, blant annet i Romania, Slovakia, Ukraina og det tidligere Jugoslavia. Loven skal sikre både økonomisk støtte og hjelp til å bevare ungarsk identitet for nærmere fem millioner mennesker.

Et forslag om også å tilby ungarsk statsborgerskap ble lagt ut til folkeavstemning, men denne ble kjent ugyldig grunnet lav valgdeltagelse, og saken ble dermed lagt på is. En utvidelse av statusloven i 2003, med visse garantier også når det gjelder arbeid, helsetjenester og utdannelse, var omstridt både i nasjonalforsamlingen og i de berørte nabolandene, som hevder at loven strider mot deres suverenitet. Lovendringen ble imidlertid fremmet som ledd i EU-tilpasningen – og minner om at ikke bare kommunistepoken, men også første verdenskrig danner bakteppe for den omstillingsprosessen Ungarn fortsatt befinner seg i.

Finanskrisen i 2008–2009

Ungarn opererte i 2006 med et budsjettunderskudd som passerte 9 prosent av bruttonasjonalproduktet, tre ganger EU-kravet. Med medlemskap i valutaunionen og euro-samarbeidet for øyet, ble skatter, avgifter og egenandeler økt, mens helsevesenet, studenter og pensjonister fikk merkbare nedskjæringer, med økende sosial uro til følge. I mars 2008 fikk opposisjonspartiene gjennomført en folkeavstemning – med klart flertall mot regjeringens sparepakker. I den økende politiske turbulensen gikk Fridemokratene ut av koalisjonen. Et svekket sosialistparti regjerte dermed alene i en svekket regjering – da den internasjonale finanskrisen slo inn og forsterket kraftig de underliggende problemene i landets økonomi. En redningspakke til 20 milliarder euro fra Det internasjonale valutafondet og EU hindret teknisk konkurs.

Våren 2009 fremsto Ungarn som det hardest rammede EU-landene i Øst-Europa, med valutaen i fritt fall, køer av småsparere utenfor bankfilialene og en kø også av investorer og vestlig-eide bedrifter på vei ut av landet, mens arbeidsledigheten var på vei mot 10 prosent. Ferenc Gyurcsány meldte sin avgang som statsminister, og begrunnet det med generelt manglende oppslutning. Han ble han avløst av finansminister Gordon Bajnai.

Flertall for Fidesz

I 2010 vant det nasjonalkonservative partiet Fidesz regjeringsmakten med absolutt flertall i parlamentet, og Viktor Orbán ble valgt til statsminister. Fra 2012 til 2022 var János Áder president. I 2022 ble Katalin Éva Novák landets første kvinnelige president. Både Áder og Novák er fra det nasjonalkonservative partiet Fidesz.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg