I mars og april 1990 ble det avholdt frie valg i landet, det første etter 1945. Ni partier ble representert i parlamentet; størst ble sentrum/høyrepartiet Det demokratiske forum (MDF), ledet av József Antall. Antall dannet regjering sammen med småbrukerpartiet og kristeligdemokratene. De liberale fridemokratene ble nest største parti og ledende opposisjonsparti; partiets leder Arpád Göncz ble valgt til den nye republikken Ungarns første president.
Den nye regjeringen ble møtt med store forventninger, som snart skulle vise seg nokså urealistiske. Landets økonomi var skakkjørt og kunne ikke betjene den enorme utenlandsgjelden, og samhandelen med COMECON-landene brøt sammen. Regjeringen innledet en privatiseringsprosess og innførte markedsøkonomi, noe som førte til eksplosivt økende arbeidsløshet. I 1992 passerte antallet arbeidsløse 600 000. Produksjonen, reallønnen og levestandarden sank; prisene, misnøyen og skuffelsen steg.
Det oppstod snart også intern strid i regjeringen, som led en rekke nederlag. I 1992–1994 raste en strid om massemedienes frihet, med president og statsminister på hver sin side. Regjeringen ble beskyldt for utstrakt innblanding i den statlige kringkastingens og andre mediers virksomhet. Flere sentrale mediefolk ble sparket fra sine stillinger, størst oppsikt vakte det da over hundre medarbeidere i ungarsk radio, angivelig av økonomiske årsaker, ble oppsagt i 1994. Regjeringen måtte til slutt bøye av, de oppsagte fikk arbeidet tilbake mens kringkastingssjefene måtte gå, og i oktober 1994 erklærte Forfatningsdomstolen myndigheters innblanding i medienes virksomhet for ulovlig.
Selv om situasjonen i ungarsk økonomi i første halvdel av 1990-årene var vanskelig, var den ikke så prekær som i mange av de øvrige tidligere kommunistiske landene. Inflasjonen var lavere, og tilstrømningen av vestlig investeringskapital større i Ungarn enn i noe annet land i Øst-Europa. Tsjekkia, som var det nest mest begunstigede i så måte, mottok bare halvparten så mye investeringskapital sett i forhold til innbyggertallet.
Statsminister Antall døde i 1993 og ble etterfulgt av innenriksminister Péter Boross. Ved parlamentsvalgene i mai 1994 vant sosialistpartiet MSzP rent flertall, og Gyula Horn ble ny statsminister i en koalisjonsregjering med Fridemokratene. Arbeidet med privatisering av næringslivet og utvikling av en moderne markedsøkonomi ble videreført av Horns sosialistdominerte regjering, som også gjennomførte upopulære offentlige sparetiltak. Arbeidsløsheten og inflasjonen falt, reallønnen steg og utenlandsgjelden ble redusert fra midten av 1990-årene.
Med den gunstige økonomiske utviklingen ble resultatet av parlamentsvalgene i 1998 for mange en stor overraskelse. Sosialistpartiet ble fortsatt størst med 32,3 prosent av stemmene, men fikk færre mandater enn det høyre-liberale Fidesz, «Ungdemokratene», som gikk frem fra 20 til 148 mandater. Regjeringsansvaret gikk over til en flertallskoalisjon av Fidesz, Småbrukerpartiet og Det demokratiske forum, under ledelse av Fidesz-lederen Viktor Orbán.
Ungarn ble i 1990 medlem av Europarådet, som det første i den tidligere østblokken. I 1996 oppnådde Ungarn medlemskap i OECD, og året etter ble landet ønsket velkommen til å forhandle om medlemskap både i NATO og EU. I 1999 ble Ungarn medlem av NATO.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.