Ugeblad for Fredrikstad, Sarpsborg og omegn

Avisen «Krigsraabet» og Frelsesarmeen ble ikke særlig godt mottatt ved etableringen i Norge i 1888. I Fredrikstad ble en kvinnelig kadett arrestert for gatesalg av avisen i 1889. Da eieren av Ugebladet i 1848 giftet seg med «klubbjomfruen» i ærverdige «Klubselskabet Vennehaa- bet», Berthe Kirstine Jespersen, var de høye herrer i klubbdireksjonen ikke nådige. Hun ble straks oppsagt fra sin stilling «efterat hun var indtraaet i Ægteskab med Bogtrykker Eeck, paa Grund av dennes særegne Stilling som Udgiver af Stedets Ugeblad», som det het i en intern rapport i klubbselskapet. Man var nok redd for hva denne forbindelsen kunne føre til. Da mannen døde i 1863, overtok enken virksomheten – og ble seinere gjerne kalt for«Redactrisen i Ugebladet», blant annet da hun i 1869 ble kritisert for å sette anonymitetsretten i fare, ved å la uvedkommende slippe inn på trykkeriet og lese manuskriptet til et anonymt innlegg.

Gunnar Bratlie
Norsk presses historie.

Ugeblad for Frederiksstad, med varierende tilleggsnavn fra startåret 1843 til sluttåret 1888, er inspirert av tilsvarende avisnavn i Grenland. Både grunnleggeren, boktrykker Carl A. Coudrio, og eieren fra 1847, boktrykker Johan Eck, kom til Fredrikstad fra Skien. Bortsett fra en svensk propagandaavis, utgitt under Sveriges okkupasjon av Fredrikstad under krigen i 1814, var Ugebladet den første avisen i festningsbyen Fredrikstad.

Spekulasjonene omkring Ugebladets anonyme redaktører har vært mange og omfatter et stort antall personer. Er det siste riktig, må det altså ha vært hyppige redaktørskifter. Avisen var forholdsvis rik på lokale nyheter og lokalpolitisk stoff, og den har også hatt et forholdsvis godt tilfang av annonser, om alt fra bygdeauksjoner, salg av vin og spirituosa til ønske om leie av «sopha».

Avisen har ikke vært redd for å reise kritikk. En koleraepidemi i 1834 krevde nærmere 300 menneskeliv i Fredrikstad, og da byen i 1853 ble truet av en ny epidemi, var Ugebladet særdeles kritisk til myndighetenes håndtering. Bladet mente at en skipper som antakelig var død av kolera ble begravd i stillhet på byens kolerakirkegård, og avisen skrev at den hemmelighetsfulle framgangsmåte «forøker bysladder og dumme rykter og stemmer snadrende kaffesøstres tannklaver i en høyere og skadeligere toneart».

Boktrykker Eck, som var utgiver av Ugebladet til sin død i 1863, var prinsippfast på anonymitetsrettens vegne. Flere ganger nektet han å opplyse hvem som sto bak artikler under psevdonym, og han måtte tåle rettssak og bøtestraff hver gang. Men han kunne også sette grenser. I 1858 ble denne notisen publisert i avisen, kort tid etter en bybrann der 21 hus gikk med:

"De faar ikke Deres usle Product ind i Ugebladet, og for at sikre Vedkommende mod lignende nederdrægtige Skumlerier fra andre Kanter, faar De ikke igjen Deres Inserat, da vi under hvilke som helst Omstændigheder og uden Betænkning bryder Anonymitetens ellers respekterede Hellighed."

Etter at Fredriksstad Tilskuer i 1867 etablerte seg i den voksende nye bydelen på den andre siden av Glomma, gikk det tilbake med avisen inne i festningsbyen, som til sist døde en stille død og det siste driftsåret bare hadde 151 abonnenter som ble overtatt av nystartede Fredriksstad Blad.

Navneskifter

  • Ugeblad for Fredriksstad, Sarpsborg og Omegn. Første nr. 1842 eller 1843. Første utgiver boktrykker Carl A. Coudrio fikk borgerbrev i Fredrikstad 8.11.1842.
  • Ugeblad for Fredrikssstad og Omegn, første nummer 3.1.1872, siste nr. 28.12.1887
  • Ugeblad for Fredriksstad og Smaalenenes Amt, første nummer 31.12.1887, siste nr. 30.12.1888.

Litteratur

  • Idar Flo (red) Norske aviser fra A til Å, 2010. I Hans Fredrik Dahl (red) Norsk presses historie 1-4. Universitetsforlaget, 2010.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg