Ugeblad for Fredrikstad, Sarpsborg og omegn var en avis som ble utgitt i Fredrikstad fra 1843 til 1888. Navnet var inspirert av tilsvarende avisnavn i Grenland og hadde forskjellige tilleggsnavn.
Ugeblad for Fredrikstad, Sarpsborg og omegn
Historie
Både grunnleggeren, boktrykker Carl A. Coudrio, og eieren fra 1847, boktrykker Johan Eeck, kom til Fredrikstad fra Skien. Bortsett fra en svensk propagandaavis, utgitt under Sveriges okkupasjon av Fredrikstad under krigen i 1814, var Ugebladet den første avisen i festningsbyen Fredrikstad.
Spekulasjonene omkring Ugebladets anonyme redaktører har vært mange og omfatter et stort antall personer. Er det siste riktig, må det altså ha vært hyppige redaktørskifter. Avisen var forholdsvis rik på lokale nyheter og lokalpolitisk stoff, og den har også hatt et forholdsvis godt tilfang av annonser, om alt fra bygdeauksjoner, salg av vin og spirituosa til ønske om leie av «sopha».
Avisen har ikke vært redd for å reise kritikk. En koleraepidemi i 1834 krevde nærmere 300 menneskeliv i Fredrikstad, og da byen i 1853 ble truet av en ny epidemi, var Ugebladet særdeles kritisk til myndighetenes håndtering. Bladet mente at en skipper som antakelig var død av kolera ble begravd i stillhet på byens kolerakirkegård, og avisen skrev at den hemmelighetsfulle framgangsmåte «forøker bysladder og dumme rykter og stemmer snadrende kaffesøstres tannklaver i en høyere og skadeligere toneart».
Prinsippfast utgiver
Boktrykker Johan Eeck, som var utgiver av Ugebladet til sin død i 1863, var prinsippfast på anonymitetsrettens vegne. Flere ganger nektet han å opplyse hvem som sto bak artikler under psevdonym, og han måtte tåle rettssak og bøtestraff hver gang. Men han kunne også sette grenser. I 1858 ble denne notisen publisert i avisen, kort tid etter en bybrann der 21 hus gikk med:
«De faar ikke Deres usle Product ind i Ugebladet, og for at sikre Vedkommende mod lignende nederdrægtige Skumlerier fra andre Kanter, faar De ikke igjen Deres Inserat, da vi under hvilke som helst Omstændigheder og uden Betænkning bryder Anonymitetens ellers respekterede Hellighed.»
Etter at Johan Eeck døde i 1863, overtok enken virksomheten – og ble seinere gjerne kalt for «Redactrisen i Ugebladet» – blant annet da hun i 1869 ble kritisert for å sette anonymitetsretten i fare, ved å la uvedkommende slippe inn på trykkeriet og lese manuskriptet til et anonymt innlegg.
Etter at Fredriksstad Tilskuer i 1867 etablerte seg i den voksende nye bydelen på den andre siden av Glomma, gikk det tilbake med avisen inne i festningsbyen, som til sist døde en stille død og det siste driftsåret bare hadde 151 abonnenter som ble overtatt av nystartede Fredriksstad Blad.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Idar Flo (red) Norske aviser fra A til Å, 2010. I Hans Fredrik Dahl (red) Norsk presses historie 1-4. Universitetsforlaget, 2010.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.