Fredrikstad Dagblad

Avisens mest fargerike figur må ha vært Kristoff er Kristoffersen. Han ble ansatt som redaktør i 1890, da forgjengeren dro til Amerika etter sin andre injuriesak på to år. Kristoffersen hadde tre korte redaktørperioder bak seg i Romsdals Budstikke, Romsdalsposten og Sunnmørsposten, og hadde dessuten skaffet seg et visst navn som romanforfatter. I radikalisme sto ikke Kristoffersen tilbake for sine forgjengere i redaktørstolen, men han følte seg høyt hevet over småbykjeklet. Det var de store ideer som interesserte ham, ikke de store lesertall. Dermed kom leserklagene. – Vi må sy folk sammen, piske familiefedre så naboene ler, sparke myndighetene i maven, lete etter søplebinger og rennestener, vi må spytte på våre motstandere. For er det noe folk unner hverandre, så er det alt ondt, skrev Kristoffersen sarkastisk, før han forlot avisen i 1891.
Kristoffer Kristoffersen
Norsk presses historie.

Fredrikstad Dagblad var en norsk avis som utkom i Fredrikstad fra 1889 til 1941.

Bakgrunn og oppstart

Aviser kom og gikk med stor fart i Fredrikstad i annen halvdel av 1800-tallet. Det var ikke så rart, ettersom byen vokste med rekordfart etter opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860. Ved inngangen til 1890-tallet var byen – med sine godt over 12 000 innbyggere – blitt den tredje største på Østlandet, etter Oslo og Drammen. Og veksten fortsatte.

Det var i dette markedet Venstre-avisen Fredrikstad Dagblad ville skaffe seg en plass, ved oppkjøp i 1889 av bladet Smaalenene – som ifølge en konkurrent skiftet fra upolitisk via liberalt til «brannrødt og sosialistisk» på bare tre måneder. Det ble en tung kamp med de to konservative kamphanene, Fredriksstads Tilskuer (startet 1867) og Fredriksstad Blad (startet 1889), og før seks år var gått, hadde avisen forbrukt fire redaktører.

Byen med fire aviser

Først da den femte, amtsskolelæreren og amtsvenstrelederen Per Velde overtok avisen i 1895, fikk den noe stabilitet. Avisen kom ut seks dager i uken, men var likevel havnet i skyggen av de to store, og bedre ble det ikke da Smaalenenes Social-Demokrat (nå Dagsavisen Demokraten) ble startet i 1906. Dermed var det fire aviser i byen helt fram til 1917, da Tilskueren og dens etterfølgere gikk opp i Fredriksstad Blad.

«de sammenvokste tvillinger»

Men to år etter ble redaktør Velde etter eget utsagn presset ut av avisen og etter ytterligere et par år kom Venstre-avisen i Sarpsborg, Glommen, inn på eiersiden. Trykkingen ble flyttet til Glommens trykkeri i Sarpsborg, og avisen ble omdøpt til Østfold Dagblad, samtidig som den også skulle dekke andre distrikter. Det gjorde ikke avisens stilling i Fredrikstad bedre.

I 1931 ble navnet endret tilbake til Fredrikstad Dagblad, men produksjonen fortsatte for en stor del i Sarpsborg og med fortsatt bruk av delvis felles blysats. I 1934 gjorde Venstre-folk i Fredrikstad forsøk på å ruste opp avisen og ansette nye medarbeidere, men det var vanskelig å komme fra at Glommen og Fredrikstad Dagblad var «de sammenvokste tvillinger», som Fredriksstad Blad kalte dem. Så da tvillingen i Sarpsborg ble stanset av okkupasjonsmakten og fratatt sitt trykkeri, stengte også Fredrikstad Dagblad samme dag, 1. oktober 1941. At avisen ble trykt utenbys, ble i avisens avskjedshilsen til leserne oppgitt som en viktig årsak til dens stadig sviktende stilling.

Fakta

Smaalenene

  • Første nummer 5. januar 1889. Redaktør var student Elias Ruud.
  • Siste nr. 30.3.1889.

Fredrikstad Dagblad

  • Første nummer 15. april 1889. Redaktører var K. Kristiansen og Elias Ruud.
  • Siste nr. 1. oktober 1941.

Opplag

  • ca. 2.000 (1932).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg