Totalberedskapskommisjonen

Regjeringens mandat til utvalget var vidtrekkende, og besto av elleve punkter. Et premiss for arbeidet var styrket samhandling og koordinering mellom beredskapsaktører fra offentlig, frivillig og privat sektor, for å utvikle best mulig beredskap og samtidig utnytte de samlede samfunnsressurser på en best mulig måte. Kommisjonen skulle derfor vurdere eksisterende beredskapssystemer så vel som gjeldende utfordringsbilde og framtidsutsikter, i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitiske kriser til krig.

Totalberedskapskommisjonen fremmet en rekke forslag på mange områder, sammenfattet i ti hovedanbefalinger. Den la vekt på alvoret i samfunnsutviklingen og beredskapssituasjonen, og tok til orde for sterkere satsing på et mer robust beredskapssystem kjennetegnet mest av alt ved samfunnsmessig motstandsdyktighet mot alle former for fare, i hele krisespekteret. Kommisjonen la særlig vekt på tillit i samfunnet og rettsstaten som fundament for befolkningens trygghet og sikkerhet.

Kommisjonen pekte på befolkningens motstandsdyktighet som den mest grunnleggende faktoren i beredskapen, med evne til å forberede seg på og håndtere hendelser både fysisk og psykisk. Dette forutsetter blant annet større kompetanse om beredskap i befolkningen, og på strategisk nivå i samfunnet og forvaltningen; nasjonalt, regionalt og lokalt. Kommisjonen foreslo at det blir utarbeidet en nasjonal sikkerhets- og beredskapsstrategi, og en langtidsplan for sivil beredskap forankret i denne, og samordnet med langtidsplanen for forsvarssektoren, og at det etableres en nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur. Kommisjonen framholdt som særlig viktig å styrke den kommunale beredskapsevnen, og det tverrsektorielle samarbeidet, så vel som det nordiske beredskapssamarbeidet. Den anbefalte også å styrke den nasjonale forsyningssikkerheten, blant annet for matvarer og energi.

Utgangspunktet for at Totalberedskapskommisjonen ble satt ned, var en prosjektrapport fra LO-forbundene Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Norsk Tjenestemannslag (NTL Forsvar) i 2016: «Forsvar for trygghet. Totalberedskap mot trusler». Denne reiste flere av problemstillingene som ble lagt til grunn for kommisjonen, og som den ga anbefalinger på, herunder behovet for et samlet trusselbilde, samlet styring og samordning av ressurser.

Stortingsrepresentanter fra Senterpartiet fremmet i 2017 forslag om å nedsette et offentlig utvalg – en totalberedskapskommisjon – for å gjennomgå Norges beredskap. Forslaget ble nedstemt i Stortinget under regjeringen Solberg. LO fastholdt behovet for en beredskapskommisjon, og etter regjeringsskiftet i 2021 ble Totalberedskapskommisjonen oppnevnt av regjeringen Støre.

• beredskap
• samfunnssikkerhet
• forsvarskommisjon
• totalforsvaret