Sverre Helge Hassel

Faktaboks

Sverre Helge Hassel
Født
30. juli 1876, Christiania
Død
6. juni 1928, Svartskog, Oppegård
Av .

Roald Amundsen og hans menn på Sydpolen 15. desember 1911.

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Sverre Helge Hassel var en norsk polarfarer. Han deltok i den andre Fram-ekspedisjon under Otto Sverdrup fra 1898 til 1902, og i Roald Amundsens sydpolekspedisjon, hvor han var en av de fem nordmennene som 14. desember 1911 plantet det norske flagget på Sydpolen.

Tidlig liv

Sverre Helge Hassel var sønn av Martinius Pedersen Hassel og Elise Mathea Pedersen. Han gikk til sjøs i ung alder og ble tatt opp som elev på skoleskipet Christiania hvor han fikk god kunnskap i sjømannskap og disiplin. Han fikk førstestyrmanns- og skippersertifikat og var konstabel ved det Sjømilitære korpset i Horten før Otto Sverdrup valgte ham som altmuligmann på den andre Fram-ferden.

Den andre Fram-ferden 1898–1902

På denne ekspedisjonen dro Otto Sverdrup og hans mannskap til kysten av Nordvest-Grønland og videre til øyene utenfor nordkysten av Canada. Ekspedisjonen hadde et vitenskapelig og utforskningsformål og i løpet av de fire årene kartla mennene cirka 150 000 kvadratkilometer land ved bruk av hundesleder, noe som gjorde blant andre Hassel til en ekspert på hundekjøring. Ofte reiste han sammen med Gunnar Isachsen som hadde ansvaret for å utarbeide kartene. Enkelte ganger overtok Hassel arbeidet som stuertFram mens skipet lå innefrosset, og ellers ga ekspedisjonen svært variert erfaring i de mange sidene ved en slik polarekspedisjon.

Med Roald Amundsen

I 1904 ble Hassel ansatt som tollassistent i Kristiansand. I 1909 spurte Amundsen om han ville være med som hundeekspert på en ekspedisjon til Nordpolen, og i 1910 tok han ett års permisjon fra jobben i Tolletaten. Meningen var bare å være med og passe på hundene under den første delen av reisen rundt til Beringstredet, der Fram skulle opp i isen for å starte driften over Nordpolen. Imidlertid, før Fram ankom Madeira, ble Hassel det fjerde av mannskapet – etter nestkommanderende og begge styrmenn – til å bli innviet i Amundsens sydpolplaner og spurt om han ville være med i gruppen som skulle settes i land i Antarktis. Hassel ba om betenkningstid og nevnte ikke mer i sin dagbok før Amundsen spurte hele mannskapet samtidig like før avgang fra Madeira. Da skrev Hassel at «Alle svarte uforbeholdent ja!».

Hassel overvintret i basen Framheim sammen med de åtte andre og tok full del i alle de forskjellige forberedelsene både med hundene og depotlegging, samt i aktivitetene under snøen i de uthulte rom og ganger på Fredheim. Blant annet monterte han dampbadet som ble laget i ett av snørommene. Etter den første, forhastede og mislykkede starten mot Sydpolen i september 1911 noterte Hassel i sin dagbok at det kom en «eksplosjon» under frokosten da Hjalmar Johansen sa sin mening om Amundsens opptreden under tilbaketrekning til Framheim. Hassel skriver nøkternt om det videre ordskiftet før han noen dager senere skriver mer detaljert om den avbrutte sledeturen uten å dramatisere eller fordømme partene.

Hassel forteller også i sin dagbok at den 19. november 1911, halvveis i tid til polpunktet, dristet Olav Bjaaland seg til å kritisere noen av Amundsens disposisjoner. Det ble «en liten (temmelig varm) oppvask» og Bjaaland ble beordret til å returnere til Framheim med Hassel som navigatør. I motsetning til Johansen ba Bjaaland pent for seg og fikk fortsette til Polen. Hassel har en del sterk kritikk av Amundsen i sin dagbok, men det gikk tydeligvis over etter ekspedisjonen. De fleste av Frammennene reiste hjem fra Buenos Aires i juni 1912 med passasjerskipet «Highland Scott» hvor Hassel, Kristian Prestrud og andrestyrmann Hjalmar Fredrik Gjertsen fikk 1. klasse lugarer og de 11 andre 2. klasse, noe som skapte misnøye blant de siste. Prestrud og Hassel holdt foredrag om bord om ekspedisjonen og turen til Sydpolen.

Livet etter Sydpolen

Amundsen ba Hassel om nå å være med på den opprinnelige planlagte ekspedisjonen til Nordpolen, men Hassel takket nei. Han dro tilbake til sin jobb i Tolletaten i Kristiansand og senere i Farsund. Vinteren 1913 holdt han over 100 foredrag om sydpolekspedisjonen, og han var klar over at det var takket være hundene at ekspedisjonen klarte seg. I tillegg understreket han at det også var takket være Amundsen. I oktober 1916 skrev han et detaljert brev til Fridtjof Nansen hvor han foreslo at Fram burde gjøres om til museum. Det ble Otto Sverdrup som i 1925 fikk satt i gang redningsarbeidet for polarskipet.

I 1922 ble Hassel tollbestyrer i Grimstad og han fortsatte å holde kontakt med Amundsen. Han representerte Amundsen i begravelsene til Hjalmar Johansen i 1913 og Kristian Prestrud i 1927, og i juni 1928 besøkte han sin tidligere sjef på Amundsens eiendom på Svartskog utenfor Oslo. Her døde han 51 år gammel av hjerteinfarkt mens han spaserte i hagen. Roald Amundsen forsvant selv bare 12 dager senere under leteaksjonen etter Umberto Nobile. Hassel er begravet på Vestre gravlund i Oslo.

Sverre Hassel var gift med Helene Topper (1889–1943), og de fikk to sønner og en datter.

Ettermæle

Hassel sies å ha vært en «sjeldent sympatisk mann med en sterk personlighet som hadde sine venners respekt og lojalitet». Han har et fjell oppkalt etter seg i Antarktis som heter «Mount Hassel», en gate i Stavanger og dessuten kalles sundet mellom Amund Ringnes Island og Ellef Ringnes Island i Nord-Canada for «Hassel Sound».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sverre Hassels dagbøker fra Sydpolsekspedisjonen 1910-12, Frammuseet 2011, isbn: 978-82-8235-013-6

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg