Sveagruva, nedlagt kullgruve ved Braganzavågen på Svalbard, innerst i Sveabukten, en nordgående arm av Van Mijenfjorden. Her finnes utbredte kullag av god kvalitet, med opp mot 5 meter mektighet. Skipningssesongen er kortere enn i Isfjorden på grunn av isforholdene. Det kan særlig være en utfordring å få store skip forbi Axeløya, som ligger på tvers av utløpet til Van Mijenfjorden i Bellsund og skaper vanskelige tidevannsstrømmer.
Det var ikke lagt opp til fast bosetning ved Sveagruva og arbeiderne pendlet fra Longyearbyen. Deler av bebyggelsen har vært brukt til en begrenset turisme de siste årene, men det er ikke politisk ønske om å utvide denne aktiviteten.
Historikk
Svenske arbeidere foran gruveinngangen, ett år etter åpningen i 1917. Gruven var da en del av AB Spetsbergens svenska kolfält.
Sveagruva ble anlagt og drevet av svensker mellom 1917 og 1925, derav navnet. Gruven ble overdratt til Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) i 1934. Den ble ødelagt av en tysk ubåt i 1944, men gjenoppbygd etter andre verdenskrig og satt i drift igjen. Driften ble imidlertid stanset i 1949 på grunn av avsetningsvansker.
Etter 1949 var det i flere tiår stort sett undersøkelsesdrift, men sommeren 2001 startet ordinær drift i Svea Nord som ble hovedgruven til SNSK frem til 2016.
Svea Nord, eller sentralfeltet, var regnet som det mest drivverdige kullfeltet som er funnet på Svalbard. Ifølge SNSK hadde feltet reserver på 21 millioner tonn kull, som ville kunne gi lønnsom kullgruvedrift i om lag 20 år. Kullet ble imidlertid drevet ut med høy intensitet. Produksjonen i 2004 var på hele 2,8 millioner tonn, mer enn 9/10 av den samlede kullproduksjonen på Svalbard, og langt mer enn de 1,2 millioner tonn som var planlagt årsproduksjon etter at Stortinget åpnet for permanent drift. Det ble nødvendig å planlegge for enda en ny gruve og denne ble etablert i Lunckefjellet i 2013 med adkomst fra Svea Nord. Produksjon ble startet i 2014, men lagt ned allerede i 2016, da synkende kullpriser gjorde det ulønnsomt.
De store investeringene som var blitt gjort, og håp om bedre tider for kullsalg i fremtiden, gjorde Stortingets avgjørelse om å legge ned driften i Sveagruva og Lunckefjellet til en stridssak. Regjeringen Solberg har imidlertid stått fast på avgjørelsen om å fjerne det meste av gruveinfrastrukturen til tross for store kostnader.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.