Stanisław Wyspiański, polsk dramatiker og maler; studerte i Kraków og Paris. Han valgte romantiske og mystiske sujetter, men var moderne i sin teknikk og ble den fremste forkjemper for moderne kunstretninger i Polen. Om hans frodige og originale fantasi vitner glassmalerier i fransiskanerkirken i Kraków, og utkast til en billedsyklus, Iliaden, dessuten blomsterstykker og portretter, foruten vignetter og bokutstyr til egne dramaer.

Som dikter var han den ubestridte leder for nyromantikerne i Polen. Til sine dramaer hentet han stoff fra gresk mytologi (Meleager, 1899, Protesilaos og Laodamia, 1899), fra polsk historie (Warszawianka, 1898, Legionen, 1900, Novembernatt, 1904) og fra samtiden (Forbannelsen, 1899, Dommerne, 1907). Befrielsen (1903) blander fortid og nåtid i et storslått oppgjør med arven fra polsk messianisme. Bryllupet (1901; filmatisert av Andrzej Wajda 1973) er Wyspiańskis mest berømte skuespill. Det begynner som en folkekomedie, men munner ut i en konfrontasjon mellom samtidens forløyethet og romantikkens myte om væpnet oppstand. Som teaterkunstner bryter Wyspiański med den naturalistiske tradisjon, han opererer med masseopptrinn og legger stor vekt på scenebildets og fargenes egenverdi. Han ansees av mange som Polens største dramatiker etter Mickiewicz og Słowacki. Samlede verker i 14 bd. 1964–67.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.