Juliusz Słowacki

Faktaboks

Juliusz Słowacki
Uttale
swåvˈatski
Født
1809
Død
1849

Juliusz Słowacki, polsk forfatter, ved siden av Mickiewicz den fremste representant for romantikken i polsk litteratur. Fra 1831 bodde han i Vest-Europa, hovedsakelig i Paris. Słowackis tidligste diktning er preget av formelt mesterskap og sterk avhengighet av romantiske forbilder. I 1830- og 1840-årene skrev han en rekke lyriske og episk-lyriske dikt og dramaer. Kordian (1834) skildrer den generasjon som forberedte oppstanden i 1830. Polens legendariske fortid er emnet for to tragedier, Balladyna (1839) og Lilla Weneda (1840), hvor svunne tiders myter smelter sammen med allusjoner til samtidige forhold og profetiske visjoner.

Av andre verker må nevnes den allegoriske legenden Anhelli (1838) og eposet Benowski (1841). I 1840-årene mottok Słowacki, likesom Mickiewicz, sterke impulser fra mystikeren Towiański, noe som er tydelig bl.a. i prosadiktet Genesis av ånden (1844), dramaene Salomeas drøm (1843) og Fader Marek (1843) og det ufullendte historiefilosofiske eposet Kong Ånd (1845–49). Słowackis diktning ble fullt anerkjent først mot slutten av 1800-tallet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg