Juliusz Słowacki, polsk forfatter, ved siden av Mickiewicz den fremste representant for romantikken i polsk litteratur. Fra 1831 bodde han i Vest-Europa, hovedsakelig i Paris. Słowackis tidligste diktning er preget av formelt mesterskap og sterk avhengighet av romantiske forbilder. I 1830- og 1840-årene skrev han en rekke lyriske og episk-lyriske dikt og dramaer. Kordian (1834) skildrer den generasjon som forberedte oppstanden i 1830. Polens legendariske fortid er emnet for to tragedier, Balladyna (1839) og Lilla Weneda (1840), hvor svunne tiders myter smelter sammen med allusjoner til samtidige forhold og profetiske visjoner.

Av andre verker må nevnes den allegoriske legenden Anhelli (1838) og eposet Benowski (1841). I 1840-årene mottok Słowacki, likesom Mickiewicz, sterke impulser fra mystikeren Towiański, noe som er tydelig bl.a. i prosadiktet Genesis av ånden (1844), dramaene Salomeas drøm (1843) og Fader Marek (1843) og det ufullendte historiefilosofiske eposet Kong Ånd (1845–49). Słowackis diktning ble fullt anerkjent først mot slutten av 1800-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.