Sognefjellsvegen er en del av riksvei 55, og også nasjonal turistvei mellom Fossbergom i Lom i Innlandet fylke og Gaupne i Luster kommune i Vestland fylke. Turistveien er 108 km lang og Sognefjellsvegen regnes som Nord-Europas høyeste fjellovergang med Fantesteinen som høyeste punkt, 1434 moh. Den ble åpnet som bilvei i 1938 og fikk status som Norges første turistvei i 1997, og stod ferdig opprustet i 2003. Veien er vinterstengt mellom Bøverdalen og Turtagrø. Fra Sognefjellsvegen er det merkede fotturruter til Jotunheimen og Breheimen.
Sognefjellsvegen
Historikk
Sognefjellsvegen er Nord-Europas høyeste fjellovergang, 1434 moh. Smørstabbrean i bakgrunnen.
Sognefjellsvegen er og en flere hundre år gammel ferdselsvei over høyfjellet mellom Bøverdalen i Lom og Fortun i Luster kommune. Et veibrev fra omkring 1400 påla visse gårder i Lom å gjøre veien farbar til Midt-Sognefjell og sørge for at klopper og broer var i stand. Dølene kalte fjellet Sognefjell mens sogningene kalte det Dølafjell. Dølene fraktet smør, ost, huder, ull og tjære med kløv til Luster. I Skjolden ble varene vanligvis lastet over på jekter som sørget for frakten videre. Fra Sogn ble det vanligvis fraktet korn, jern og salt tilbake over fjellet.
Både uvær og tyver gjorde turen over fjellet risikabel så ofte gikk det store følger med hester og folk sammen over fjellet. Siste overnattingsted på østsiden av fjellet var den flere hundre år gamle steinbua Krossboden. Der ble Krossbu (Krosshø Hotell) åpnet i 1902. Inne på fjellet var det enkel overnatting i den primitive Hervabui, som siden er restaurert. I 1888 ble det åpnet to hoteller på Turtagrø på vestsiden av fjellovergangen
Turistene kommer
Norges høyestliggende fjellovergang lokket også de første turistene over fjellet. Blant disse var kjente diktere som Henrik Wergeland, som gikk der i 1832 og Henrik Ibsen i 1862. Sistnevnte lå værfast i Hervabui noen timer sammen med fjellfører Sølfest Saue og sine medvandrere den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen og juristen Ludvig M. B. Aubert. Både Wergeland og Ibsen fikk inspirasjon til dikt på turen. Wergelands til sitt Spaniolen og Ibsen sannsynligvis til både Peer Gynt og Brand. Kronprins Karl, senere Karl XV red fra Fortun til Lom i 1856. Broren, arveprins Oscar Fredrik, senere kong Oscar II, dro i motsatt retning i 1860. Det er sistnevnte som har fått det kjente utsiktspunktet Oscarshaug oppkalt etter seg.
Veien kommer
Utover 1900-tallet ble det imidlertid et sterkt ønske om en bedre vei over fjellet, og på midten av 1930-tallet ble arbeidsløs ungdom sendt på anleggsarbeid. Opptil 200 stykker ryddet vei med spade, spett, hakke og trillebår fra begge sider. I løpet av et par år var de vel 20 kilometerne med vei over høyfjellet fullført. To av tømmerhyttene som var i bruk under anleggstiden ble så åpnet som kafé og disse ble så i 1947 Sognefjellshytta. Den gamle ferdselsveien over fjellet går delvis parallelt med den nye og er i dag markert med store steinvarder, og er en flott fotturrute.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lauritzen, Per Roger. (2004). Sognefjellsveien, fra Sel til Sogndal. Cappelen forlag
Kommentarer (2)
skrev Jan Olesen
Artikelen i Fylkesarkivet sår tvil om hvorvidt Ibsen faktisk lå så veldig værtfast på Hervabui.
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/c1e80542-9031-4c9b-a2e7-1aaf12e651bd/
svarte Per Roger Lauritzen
Hei
Takk for innspill. Jeg har korrigert formuleringen og lagt inn en lenke til fylkesarkivet.
Mvh Per Roger Lauritzen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.