Skorpa, øy i Kvænangsfjorden i Kvænangen kommune. Skorpa var tidligere kommunesenter i Kvænangen kommune, men øya har fra rundt 1980 vært uten fast bosetning, og de kommunale funksjonene er i dag samlet i Burfjord. På øya ligger Skorpa kirke, Kvænangen, tidligere hovedkirke i Kvænangen. Det er en langkirke i tre, oppført i 1850.

Skorpa er sammen med naboøyene Nøklan og Høyholman vernet som landskapsvernområde med plantelivsfredning.

I mai 1940 etablerte 6. divisjon en fangeleir på Skorpa for tyske krigsfanger tatt under krigshandlingene i Sør-Troms og nordre Nordland. Forsvaret planla å bygge en leir med plass for 1000 fanger. Behovet for en fangeleir kom som en følge av at flere tyske krigsskip og handelsfartøy var senket i områder i Nord-Norge kontrollert av norske styrker, og at flere tyske fly var skutt ned eller hadde nødlandet. Mannskapene som ble tatt til fange, ble ført til gården Vårheim ved Lille Rostadvann i Målselv, deretter til Skorpa da Vårheimleiren var blitt for liten.

De første fangene på Skorpa var imidlertid 173 mann som av politiske grunner ble flyttet fra Vardøhus festning i Finnmark. De fleste av disse kom fra den tyske destroyer ”Erich Koellner” som var senket i det andre sjøslaget i Ofotfjorden 13. april 1940. Fangene som ble overført til Skorpa, var ikke bare stridende og uniformert personell, men omfattet også sivile sjøfolk fra handelsfartøyene senket i Ofotfjorden, samt mannskapet fra en tråler tatt i Harstad.

På det meste hadde leiren på Skorpa 453 fanger. Tidlig i juni 1940, like før de allierte trakk seg ut fra Narvik-fronten og Nord-Norge, anmodet engelskmennene om å få overført 59 flymannskaper. De fikk 40, først og fremst piloter, som ifølge engelskmennene skulle avhøres om tekniske forhold. De ble tatt om bord i troppetransportskipet ”Orama” som gikk til England. Underveis senket den tyske krysseren ”Admiral Hipper” skipet, og alle fangene fra Skorpa omkom. Tyskerne hentet 12. juni 1940 de gjenværende i leiren, og den ble stengt.

Etter at de norske styrkene hadde kapitulert prøvde tyskerne å legge skylden for de 40 flygernes forsvinning på leirenes ledelse, men den ble tilslutt frikjent. Ingen tyskere eller nordmenn visste på det tidspunkt at flygerne var sendt til England, eller at de var omkommet. En av fangevokterne i leiren hadde vært involvert i en ulykke der et vådeskudd tok livet av en tysk soldat. Han ble stilt for tysk domstol og dømt til 10 års tukthus og sendt til Tyskland i mai 1941. Han overlevde fangeoppholdet, og i april 1945 hentet Svensk Røde Kors ham med de Hvite Bussene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.