Loránd Eötvös

Eötvös var professor i fysikk ved universitetet i Budapest fra 1889, og i 1894–1895 var han kultur- og undervisningsminister i Ungarn. Han var sønn av forfatteren og politikeren József Eötvös.

Eötvös er i dag særlig husket for det såkalte Eötvös-eksperimentet. For å forstå betydningen av det, må vi vite litt om Isaac Newtons gravitasjonsteori. I denne teorien er Newtons gravitasjonslov sentral. Den forteller at gravitasjonskraften som virker mellom to legemer er proporsjonal med produktet av legemenes masser. Massene som opptrer i denne loven, kalles graviterende masse. For å vite hvordan gravitasjonskraften som virker på et legeme, påvirker dets bevegelse trenger vi Newtons 2. lov som sier at kraft er lik masse ganger akselerasjon. Massen som opptrer i denne loven kalles treg masse.

I Eötvös-eksperimentet brukte Eötvös en torsjonspendel han hadde konstruert, til å vise at den graviterende og trege massen til et legeme er ekvivalente. Hans arbeid viste at det ikke er nødvendig å skjelne mellom graviterende og treg masse. Derfor snakker vi bare om masse i dag.

Eötvös gjorde også et betydningsfullt arbeid i sin utforskning av væskers overflatespenning.

I 1896 konstruerte han en torsjonsvekt til presisjonsmåling av tyngdekraftens variasjoner på jordoverflaten. Han har gitt navn til den geofysiske enheten eötvös (symbol E), som beskriver endringen av tyngdens akselerasjon mellom to punkter med gitt horisontal avstand.

Loránd Eötvös ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1911. Eötvös-krateret på Månen er oppkalt etter ham.

• gravitasjon
• masse
• Newtons lover