Om sitt liv som rusmiddelavhengig skrev han i sin første bok, Junkie (under pseudonymet William Lee, 1953; norsk oversettelse Junkie, 2013). Deretter kom The Naked Lunch (Paris i 1959, New York i 1962, norsk oversettelse Naken lunsj, 1968; filmatisert i 1991 i regi av David Cronenberg), Burroughs' viktigste bok, som med sin løse struktur og sine fantastiske drømmesekvenser representerer et markert brudd med den realistiske stilen i den første. Burroughs hevdet at boken var satt sammen av notater tatt i en nærmest ubevisst tilstand under påvirkning av narkotika. Resultatet ble et skremmende bilde av en redningsløs verden i oppløsning.
Sammen med The Soft Machine (Paris i 1961, New York i 1966) og The Ticket that Exploded (Paris i 1962, New York, revidert, i 1967) utgjør den en trilogi. De to siste er dels skrevet etter montasjemetoder Burroughs kalte «cut-up» og «fold-in», der tekstbrokker settes sammen etter vilkårlige prinsipper. Burroughs ble ofte regnet som en del av beat-bevegelsen, og er skildret i flere av Jack Kerouacs bøker. Det var med hjelp fra Kerouac og Allen Ginsberg The Naked Lunch fikk sin endelige form, og Burroughs' korrespondanse med Ginsberg er utgitt i The Yage Letters (1963).
Senere bøker er blant annet Nova Express (1964), The Wild Boys: A Book of the Dead (1971), The Last Words of Dutch Schultz: A Fiction in the Form of a Film Script (1975), Cities of the Red Night (1981), The Place of Dead Roads (1983), The Western Lands (1988) og My Education: A Book of Dreams (1995). Burroughs medvirket i Gus Van Sants film Drugstore Cowboy i 1989, og samarbeidet i ulike sammenhenger med rockmusikere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.