Raymond Queneau, fransk forfatter. Hans verk er preget av grundig naturvitenskaplig skolering og inngående kjennskap til europeisk litteratur og filosofi. Han var en dristig formell eksperimentator; bl.a. forsøkte han i 1930-årene å skape et nytt fransk skriftspråk, «le néo-français», på grunnlag av muntlig, folkelig fransk. Romanene hans er preget av språklig lek, men også av et pessimistisk livssyn og ofte av «svart» humor. Som uavhengig avantgardist har Queneau øvd stor innflytelse på moderne fransk litteratur. Ikke minst har den eksperimentelle diktergruppen OULIPO, som han var initiativtager til, hatt mye å si i 1970- og 1980-årene. Men Queneau er også ofte blitt sammenlignet med Rabelais og andre renessanseforfattere.

Av romaner kan nevnes Le Chiendent (1933), Pierrot mon ami (1942) og Zazie dans le métro (1959; filmatisert 1960). Blant hans mest kjente diktsamlinger er den selvbiografiske Chêne et chien (1937), L'Instant fatal (1948), Petite Cosmogonie portative (1950) og Cent mille millions de poèmes (1961). De fleste av hans viktige essayer er samlet i Bâtons, chiffres et lettres, som er kommet i flere utgaver, senest i 1965.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.