Prototaxites

Prototaxites ble opprinnelig beskrevet som stammer av primitive trær. Navnet Prototaxites ble gitt fordi fossilenes struktur kunne minne litt om veden hos barlind, Taxus. Men likheten er ikke overbevisende. De øvrige plantene som levde i de tidsperiodene var svært små og primitive. De var psilofytter og enkle kråkefotplanter. En treaktig plante opp til åtte meter høy og en meter i diameter passer ikke inn.

Den mest moderne oppfatningen er at Prototaxites var fruktlegemer av en kjempesopp. Bygningen av "stammene" består av tett sammenpakkete hyfer med skillevegger og porer. Analyser av forholdet mellom karbonisotopene ¹²C og ¹³C i det fossile materialet peker også i retning av en heterotrof, ikke fototrof organisme – med andre ord, sopp. Noen hevder å ha funnet encellete alger i ytterveggen, slik at det kunne ha vært en kjempemessig lav. Nylig er det blitt funnet sporebærende organer i nærheten av de fossile stammene. Disse er sporesekker, asci, av en type vi bare funner hos ursekksporesoppene. Dette er en soppgruppe som omfatter de mest basale av sekksporesoppene og støtter antakelsen om at Prototaxites er en primtiv, men kjempestor sopp.

Bortsett fra at Prototaxites mulig kunne ernære seg som lav, er det lite annet vi vet om økologi og levevis til denne merkelige organismen. Fossilene viser at da skikkelige trær (det vil si karplanter med flerårig stamme) oppsto rundt midten av devon, forsvant Prototaxites.

Av formelle grunner med hensyn til prioritet av vitenskapelige navn, må navnet Prototaxites beholdes, selv om det opprinnelig henspilte på en plante, ikke sopp. Det er beskrevet noen få arter av slekten.

• sopp
• lav
• karplanter