Patrouillen var en avis som utkom fra 1824 til 1831.
Patrouillen
Faktaboks
Patrouillen
Fra 1824–1825 stavet Patroullen
- Uttale
- patrˈuljen
Historie
Faksimile av siste nummer av avisa 31. desember 1831.
Av
Patrouillen.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Hans Reimers’ tegning (se utsnitt) av Torvslaget 17. mai 1829 gir et stilisert, men ikke helt feilaktig bilde av hva som skjedde. Carl Johan hadde nedlagt forbud mot offentlig feiring av dagen, og byens myndigheter besluttet å fordrive de som hadde samlet seg på Torvet i den milde maikvelden. En militær styrke fra Akershus festning på drøyt hundre mann ble satt inn, under kommando av baron og generalmajor Ferdinand Wedel Jarlsberg. Aksjonen vakte sterk forbitrelse, og Patrouillen raste mot «denne Misbrug af militair Magt», da «vaabenløse fredelige Indvaanere stededes i Livsfare». Heldigvis ble ingen drept under Torvslaget, men mange fikk skader både på kropp og klær. Reimers tegning kan ses i sin helhet i bind 1, side 208–209.
Patrouillen (fra 1824 til 1825 stavet Patroullen) ble utgitt av forretningsmannen Ludvig Mariboe, som hadde jødiske foreldre og var innflyttet til Norge fra København.
Ved siden av sin økonomiske virksomhet var han også engasjert på den politiske opposisjonens side, og i den hensikt begynte han å utgi bladet Patroullen i oktavformat fra januar 1824, først trykt hos boktrykker Rode i Drammen og fra 1826 i Christiania.
I 1828 skiftet Mariboe til det større, mer avisliknende folioformat. Patrouillen utkom en til to ganger per uke, og i 1829 kjøpte Mariboe sitt eget trykkeri i Christiania og lot bladet trykke der.
Helt fra starten av var artiklene i Patrouillen med få unntak skrevet av Mariboe selv, som holdt en skarp, men saklig tone med en klar opposisjonell profil overfor regjeringen. Fra 1827 brakte bladet som første avis detaljerte referater fra møtene i Stortinget, seinere også fra møter i den svenske riksdag.
Torvslaget
Etter at militære tropper hadde ryddet Torvet i Christiania 17. mai 1829, kritiserte Mariboe myndighetene kraftig og fryktet at all personlig sikkerhet var forsvunnet dersom «en panisk Skræk hos en Øvrigheds Person» gjorde slike handlinger lovlige.
I en formell henvendelse til den nedsatte undersøkelseskommisjon etter Torvslaget ba han om å få adgang til avhørsprotokollen, slik at han selv kunne «gjøre Udtog til Offentliggjørelse i Patrouillen». Kommisjonen ga ham en slik tillatelse, og dermed ble Mariboe i stand til å gjengi vitneavhørene langt mer inngående enn referatene i Morgenbladet. Han fikk dokumentert både de ukloke beslutningene og den meningsløse voldsanvendelsen under slaget i stor detalj.
Patrouillen framsto i denne perioden som landets viktigste opposisjonelle informasjonsorgan, og som konsekvens bestemte Mariboe seg for å stille som kandidat til Stortinget fra Christiania samme høst. Takket være Patrouillens renommé klarte han også å bli valgt, men dessverre innebar stortingsarbeidet i 1830 at han mistet noe av interessen for bladutgivelsen.
Ved utgangen av 1831 ble Patrouillen lagt ned og trykkeriet solgt mens Mariboe forberedte seg på neste stortingsvalg der han også ble valgt, nå som representant for Akershus amt. Men etter at Patrouillen var gått inn, var det meste av hans politiske påvirkningskraft borte.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1826 | 300 |
Fakta
- Første nr. januar 1824, Siste nr. 31.12.1831.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.