Palmach

Palmach var en sionistisk militær styrke, etablert 14. mai 1941 som en eliteavdeling i Haganah. Den ble opprettet for å forsvare den jødiske befolkningen i Palestina, for så å ta del i kampen mot for å etablere staten Israel i 1948. Deretter inngikk Palmach i det nye statens regulære militære forsvar, Israel Defence Forces (IDF). Flere av dens medlemmer fikk framtredende stillinger i IDF og det israelske samfunnet for øvrig.

Palmach ble opprettet av den sionistiske ledelsen i Palestina som en eliteavdeling innenfor Haganah og et prioritert militært virkemiddel mot en mulig tysk og italiensk invasjon av det britiske mandatområdet. Dernest skulle Palmach være en spydspiss i forsvaret av det jødiske samfunnet i Palestina mot arabiske angrep ved en eventuell britisk uttrekking. Styrken ble den mest profesjonelle delen av Haganah – og hele den jødiske militære strukturen – og sto blant annet bak flere kommandoaksjoner. Styrken ble oppmuntret, og til dels støttet, av britiske myndigheter. Ved utbruddet av andre verdenskrig la Haganah, og den andre jødiske motstandsbevegelsen, Irgun, til side kampen mot det britiske mandatstyret, og sluttet seg til den allierte krigsinnsatsen. Blant annet deltok Palmach-soldater i aksjoner i Libanon og Syria. Da trusselen om en invasjon fra aksemaktene avtok etter den allierte seieren i Nord-Afrika, beordret britene Palmach nedlagt i 1942. Styrken gikk da under jorda. Dens første øverstkommanderende var Yitzhak Sadeh, etterfulgt av Yigal Allon i 1945.

Etter andre verdenskrig spilte Palmach en sentral rolle i kampen for en jødisk stat, ikke minst under Palestina-krigen fram mot etableringen av Israel i mai 1948. I den første tiden etter verdenskrigen bidro Palmach primært til sikkerhet for jødiske bosettinger, men også i enkelte aksjoner mot de britiske mandatmyndighetene. Til disse hørte senkingen av tre patruljebåter i 1945 og sprengningen av ti grensebroer i 1946. Deretter ble Palmach satt inn i mer offensive operasjoner mot arabiske styrker, spesielt fra årsskiftet 1947-1948. Etter det arabiske angrepet i november 1947 spilte Palmach en avgjørende rolle, likeledes etter de arabiske nabolandenes invasjon i mai 1948. Palmach deltok i en rekke av de viktigste operasjonene under Palestina-krigen, og mistet 1187 soldater.

Palmach utgjorde i 1948 tre av Haganahs i alt 12 brigader, og besto av inntil 3000 soldater. Styrken bygde ved siden av infanteri også opp luft- og sjø-avdelinger så vel som etterretning, som i 1948 så dannet grunnlag for den israelske statens flyvåpen og marine. I likhet med Haganah ble Palmach en kjerne i det nye israelske forsvaret, IDF, og dets Negev-brigade, Harel-brigade og Yiftach-brigade. Israels statsminister David Ben-Gurion beordret at alle avdelinger i IDF skulle stå under en forent kommando, og den sterke identiteten til Palmach ble derved truet. Styrken ble deretter oppløst i oktober 1948, og og en rekke Palmach-offiserer sluttet som følge av dette i det israelske forsvaret. Noe av den ideologiske arven til Palmach, med nærhet til kibbutz-bevegelsen og landbruk, er videreført i IDFs Nahal-brigade. Palmach har i ettertid fått en langt på vei mytisk status i det israelske samfunnet – og ikke minst innen IDF.

Palmach ble den militært sett viktigste delen av det jødiske samfunnet i Palestina, med de best trente og bevæpnede soldatene, men ikke fulltidssoldater. Etter at britene stanset støtte til Palmach i 1942, ble løsningen at soldatene til daglig hadde tilhold i en kibbutz. Der skulle de dels arbeide med jorda og dels drive militær trening. Kibbutzene bekostet oppholdet i bytte mot arbeidsinnsatsen – og beskyttelsen. Dette førte til at Palmach ble nært knyttet både til de jødiske bosettingene og til den venstreorienterte delen av det jødiske samfunnet, der kibbutz-bevegelsen var en sentral del, og i det radikale arbeiderpartiet Mapam. Blant framtredende medlemmer var Israels senere statsminister Yitzhak Rabin og forsvarsministrene Moshe Dayan og Ezer Weizman.