normaliseringen (i Tsjekkoslovakia)

Normaliseringen betegner perioden fra 1969 til 1989 i Tsjekkoslovakia. Perioden var kjennetegnet av politisk, kulturell og økonomisk stillstand og trakassering av alle som ble antatt å stå i opposisjon til kommunistpartiet.

Begrepet «normalisering» viser til de pro-sovjetiske tsjekkoslovakiske kommunistiske lederes ønske om å vende tilbake til det de kalte «normale tilstander», det vil si til tiden før 1968 da den reformvennlige fløyen i kommunistpartiet omkring Alexander Dubček kom til makten.

Warszawapakt-landenes invasjon av Tsjekkoslovakia 21. august 1968 ble opptakten til normaliseringen. Mens de øvrige Warszawapakt-landene trakk troppene sine hjem, ble mer enn 100 000 sovjetiske militære værende i landet.

Fra april 1969 mistet de reformkommunistiske lederne posisjonene sine. De ble overtatt av prosovjetiske partifunksjonærer ledet av Gustáv Husák.

I den nasjonaliserte og sentralt dirigerte økonomien var staten eneste arbeidsgiver, og staten brukte ansettelsespolitikk til å forfølge alle som hadde markert seg med støtte til reformene i 1968. De ble degradert fra stillingene sine eller mistet dem helt. Særlig gikk det ut over journalister, forfattere, skuespillere og andre kunstnere og ansatte i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Også familiene deres ble ramt. For eksempel fikk barna deres ikke studere. Opp mot 100 000 tsjekkoslovakiske statsborgere emigrerte fra landet imellom 21. august 1968 og høsten 1969. Deretter ble det svært vanskelig å reise til utlandet.

Kommunistpartiet forsøkte å erstatte politisk engasjement med individuelt forbruk. Partiet satte også i gang storstilte byggeprosjekter som Gabčíkovo-vannkraftverket på grensen til Ungarn, kjernekraftverker og metroen i Praha. Økonomien gikk imidlertid dårlig, og varemangel ble et utbredt problem. Hertil kom etter hvert store miljøproblemer.

Det offentlige rommet var preget av sensur og kommunistpartiets propaganda. Det hemmelige politiet, StB, drev omfattende overvåking.

Aktivistene i og omkring menneskerettighetsbevegelsen Charta 77 ble møtt med fengselsdommer og andre represalier. I løpet av 1980-årene tok likevel befolkningens utilfredshet til og normaliseringen endte med Fløyelsrevolusjonen i november 1989.