Nijmegen – Store norske leksikon

Faktaboks

Nijmegen

tysk Nimwegen

Uttale: nˈeimeγən

Nijmegen i 2020. Grote Markt (stortorget) i forgrunnen, i bakgrunnen tårnet av Sint Stevenskerk.

Grote Markt med tårnet av Sint Stevenskerk

Av Michiel Verbeek.

Lisens: CC BY SA 4.0

Nijmegen er en by i Nederland, og største by i provinsen Gelderland. Byen ligger ved elva Waal, som er ei gren av Rhinen, og har 177 359 innbyggere (2021), med forsteder om lag 280 000 innbyggere. Nijmegen er ei elvehavn, et jernbaneknutepunkt og en grensestasjon. Av industri har byen fabrikasjon av metallprodukter, maskiner, sko, nærings- og nytelsesmidler, papir, kunstfibrer med mer.

Nijmegen har et katolsk universitet (Radboud Universiteit), grunnlagt i 1923, og to arkeologiske museer. Parken Valkhof omfatter ruiner av en karolingisk borg. Byen har ellers Sint-Stevens-kirken fra 1200–1400-tallet, samt et renessanserådhus fra 1553. Den årlige turmarsjen Vierdaagse (Nijmegen-marsjen) foregår her.

Historikk

Nijmegen ble grunnlagt av romerne i det første hundreåret av vår tidsregning som Noviomagus ('den nye markedsplassen'). Byen fikk byrett i 1184 og kom i 1247 under greven av Gelre (Geldern), og fra 1402 var byen hansestad. I 1579 sluttet den seg til den nederlandske Utrechtunionen. Her ble Nijmegen-traktaten undertegnet i 1678–79, som sluttet fred mellom Frankrike, Nederland, Spania, Det tysk-romerske riket og Sverige.

Nijmegen og nabobyen Arnhem ble i 1944 mål for ødeleggende flyangrep og amerikansk luftlandsetting under Arnhem-operasjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nederlands geografi

Aslak Kittelsen

Master i historie