NSBs arkitektkontor, senere NSB Eiendom Arkitektkontoret, norsk arkitektkontor grunnlagt 1913, lenge nærmest eneansvarlig for utforming av stasjoner og bygg tilknyttet jernbanen. Fra midten av 1850-årene var bygningene til de norske jernbanene blitt tegnet av private arkitekter. NSBs eget arkitektkontor ble opprettet for å oppnå lavere prosjektkostnader. De største banestrekningene arkitektkontoret hadde ansvaret for, var ombyggingen av stasjonene på Drammenbanen ved omleggingen til dobbeltspor (Oslo V–Sandvika åpnet 1922), Sørlandsbanen (åpnet etappevis mellom Kongsberg og Stavanger 1920–44), Raumabanen (åpnet 1924) og Nordlandsbanen (åpnet etappevis fra Sunnan til Bodø 1926–62). I tillegg kom flere mindre banestrekninger og en rekke enkeltbygninger. Etter at jernbanebyggingen i Norge ble nedtrappet i årene etter den annen verdenskrig, var det i hovedsak servicebygninger og moderniseringer og fornyelse av eldre stasjoner kontoret stod for. Arkitektkontorets bygninger fulgte stort sett tidens stilutvikling, fra en nasjonalt preget nybarokk rundt den første verdenskrig, via nyklassisisme fra 1920-årene av, til en litt forsiktig, funkispreget stil frem til etter den annen verdenskrig. Fra omkring 1980 ble det igjen tegnet en rekke nyskapende, moderne bygninger ved arkitektkontoret. Kontorets ledere var: Gudmund Hoel (1877–1956, leder 1913–47), Arvid Sundby (1901–99, leder 1947–71), Åsmund Dahl (f. 1927, leder 1971–90) og Ivar Lykke (f. 1941, leder 1990–2000). Arne Henriksen (f. 1944) var overarkitekt 1975–89. I 2000 ble arkitektkontoret omdannet til Linje arkitekter as.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.