NORDCAPS

Danmark, Finland, Norge og Sverige inngikk avtalen om NORDCAPS 2. april 1997. Island sluttet seg til fra 3. september 2003. Drøftingene om å utvide samarbeidet ble innledet på det nordiske forsvarsministermøtet i Lofoten våren 1996, og videreført på møtet i Kalmar høsten 1996, for å bli konkretisert under møtet på Grønland våren 1997. Initiativet til NORDCAPS ble tatt av Norges forsvarsminister Jørgen Kosmo.

Bakgrunnen for NORDCAPS var dels et nordisk ønske om å bidra til en styrking av FNs kapasitet for fredsbevarende engasjement, dels for å styrke sin egen evne til å stille større bidrag. Etter den kalde krigen bidro stormakter som Storbritannia, Tyskland og USA med bidrag på brigadenivå.

De nordiske landene ønsket fortsatt å gjøre seg gjeldende, men var hver for seg for små til å stille styrkebidrag av samme størrelse. Følgelig ble det vurdert å gå sammen om fellesbidrag. Tanken om en felles nordisk styrke ble tatt opp på Kalmar-møtet i 1996. Gjennom NORDCAPS søkte de nordiske landene å forsterke den nordiske profilen innen det fredsstøttende arbeidet generelt, og å styrke innflytelse over den aktuelle fredsoperasjonen de deltok i, samt å finne kostnadseffektive måter å gjøre dette på. Det var derfor både politiske og økonomiske motiver bak initiativet.

NORDCAPS ble formelt etablert 1. juli 1998. Da hadde allerede den første nordiske øvelsen, Nordic Peace, blitt avholdt i Norge året før.

Hensikten med opprettelsen av NORDCAPS var å erstatte eksisterende nordiske samarbeidsstrukturer innen området internasjonale fredsoperasjoner med ett helhetlig system som skulle håndtere alle aspekter ved denne virksomheten.

Et hovedmål for samarbeidet var å styrke de nordiske landenes evne til å operere sammen i fredsoperasjoner. Dette omfattet samarbeid om planleggingen forut for operasjonen, gjennomføringen og evalueringen, inklusive opprettelsen av et felles styrkeregister for aktuelle bidrag. NORDCAPS hadde en rent koordinerende funksjon. Regulær styrkeproduksjon, så vel som øving av elementer som skulle inngå i nordiske felles forband, forble et nasjonalt anliggende.

Det var også en målsetting å sette opp en fellesnordisk fredsstyrke, vesentlig bestående av et landmilitært bidrag på brigadestørrelse, innen 1. juli 2003. Dette arbeidet ble sett i sammenheng med det danske, men separate, initiativet om utviklet av en internasjonale brigade for hurtig innsetting i FN-operasjoner: UN Stand-By Forces High Readiness Brigade (SHIRBRIG).

Målsettingen om å kunne sette opp og deployere en felles brigade ble i praksis oppgitt i 2006; samtidig ble det felles styrkeregisteret nedlagt. Dette skyldtes blant annet at andre mekanismer var kommet isteden, herunder deltakelse i EUs kampgruppe (Nordic Battlegroup, NBG) og NATOs hurtige reaksjonsstyrke (NATO Response Force, NRF). SHIRBRIG ble avviklet i 2008. Da hadde samarbeidet hatt praktisk betydning for felles nordisk innsats i operasjoner på Balkan; først og fremst den nordisk-polske brigaden på Balkan.

I tillegg til mer tradisjonelle styrkebidrag i fredsoperasjoner, inkluderte NORDCAPS også samarbeid innen forsvarsrettet sikkerhetssektorreform i partnerland og regional kapasitetsutvikling. På det første området bidro NORDCAPS særlig på Vest-Balkan, i Georgia og Ukraina; på det siste med støtte til Afrikanske Union (AU) i Øst-Afrika.

Etableringen av NORDCAPS innebar opprettelsen av en ny organisasjon for det nordiske samarbeidet innen internasjonale fredsoperasjoner. Strukturen ble styrt av to organer: en styringsgruppe og en militær samordningsgruppe. Styringsgruppen var det øverste politisk-militære organ og samordningsgruppen var ansvarlig for å gi styringsgruppen nødvendige fagmilitære råd og anbefalinger.

Høsten 2000 ble det etablert et militært planleggingselement i Täby i Sverige, med seks offiserer fra Finland, Sverige, Danmark og Norge. De hadde ansvar for et NORDCAPS styrkeregister (Nordic Pool of Forces Register), samt planlegging og koordinering av det videre nordiske samarbeidet på feltet.

På det nordiske forsvarsministermøtet i Ålesund i april 2002 ble det undertegnet et intensjonsbrev og en rammeavtale (Memorandum of Understanding, MoU), som etablerte en mer forpliktende ramme for samarbeidet. Denne ble revidert i 2006 og 2009. Det ble også utarbeidet et intensjonsbrev med Storbritannia om samarbeid for gjensidig forsterkning i fredsoperasjoner.

• Nordisk forsvarssamarbeid