Den nordiske samarbeidsgruppen om militære FN-spørsmål (NORDSAMFN); ramme rundt nordisk militært samarbeid knyttet til deltakelse i fredsbevarende operasjoner i regi av FN, etablert i 1963, avviklet 1997, da det ble erstattet av Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS).

Bakgrunnen for dette militære samarbeidet mellom nordiske stater, som i de første årene etter Andre verdenskrig valgte forskjellig utenriks- og sikkerhetspolitisk innretting, var en omforent oppfatning av FN som ramme for global sikkerhet og aktiv fredsskaping. De to nordiske NATO-medlemmene med egne militære styrker så vel som de nøytrale Sverige og Finland, hvorav sistnevnte hadde en samarbeidsavtale med Sovjetunionen, fant politisk interesse av og rom for å delta i FNs fredsoperasjoner. Under den kalde krigen var deltakelsen i FN-operasjoner den fremste arenaen for nordisk forsvarssamarbeid.

Selve tanken om spesielle fredsbevarende styrker i FN-regi stammer fra nordmannen Trygve Lie, organisasjonens første generalsekretær. Hans etterfølger, svensken Dag Hammarskjöld, fulgte opp med å utvikle denne delen av FNs virksomhet. I 1952 foreslo Norge at de mindre land burde opprette nasjonale FN-beredskapsstyrker, som skulle stå til disposisjon for FN. I 1959 oppfordret Hammarskjöld landene som hadde bidratt til fredsstyrkene United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) og United Nations Emergency Force (UNEF) – begge i Midtøsten – om å innarbeide mulige bidrag til FN i sin nasjonale militære planlegging.

Oppfordringen fant grobunn i Norden. På forsvarsministermøtet i Stockholm i 1960 ble saken debattert for første gang, og en arbeidsgruppe med medlemmer fra Danmark, Norge og Sverige ble oppnevnt for å utrede saken. I 1963 kom også Finland med i det nordiske militære samarbeidet, og fra da ble Den nordiske samarbeidsgruppen om militære FN-spørsmål (NORDSAMFN) etablert.

I 1964 gikk de fire landene sammen om å opprette en nordisk FN-beredskapsstyrke (NORDBERFN). Da det i 1973 var aktuelt å sette inn en ny FN-styrke i Midtøsten, forelå det som følge av dette initiativet et stående felles nordisk tilbud på ca. 5200 soldater. Deler av disse ble satt inn.

NORDSAMFN ble drivkraften i utviklingen av det nordiske militære samarbeidet. Kjernen var forsvarsministermøter annethvert år og etablering av felles treningssentra. De deltagende land bidro til en nordisk spesialisering på utdanningssiden, der Norge sto for utdanningen innen logistikk, Finland utdannet militære observatører, Danmark militærpoliti og Sverige stabsoffiserer – i respektive land:

Land Kurs/fagområde Sted
Danmark UNMILPOC (MP) Århus
Finland UNMOC (observatører) Niinisalo
Norge UNLOG (logistikk) Vatneleiren, Sessvollmoen1
Sverige UNSOC (stabsoffiserer) Södertälje, Kungsängen2

1 Kurset ble avholdt ved Vatneleiren til 2001, deretter ved Sessvollmoen og hos FOKIV.

2 Kurset ble lenge avholdt i Södertälje, deretter ved Svea Livgarde i Kungsängen.

Et grunnlag for senere planlegging og organisering av en styrke, den første håndbok i oppsetting av en FN-styrke, ble overlevert FNs generalsekretær 18. september 1973: Nordic Stand-by Forces in United Nations Service.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.