Folkemusikken på Sri Lanka avspeiler befolkningens kulturelle og etniske mangfold. Veddaenes musikk var opprinnelig vokal, men senere er tromme tatt i bruk som akkompagnement til rituelle og andre sanger og danser. Tamilenes og singhalesernes musikk bærer preg av langvarig påvirkning fra India. Instrumenter og sjangere i såvel folke- som kunstmusikken har svært ofte indiske røtter, men er gjennom århundrene utviklet til særegne srilankiske former.

Fra gammelt av er dans, sang og spill oppfattet som en helhet, og til tross for motstand fra pietistiske retninger innen buddhismen spiller musikk en viktig rolle i forbindelse med dans, drama, mime, akrobatikk og verbale uttrykksformer. Trommer, ghana (metallidiofon), vīnā og andre strengeinstrumenter, horn og fløyter gir instrumentalmusikken en karakteristisk, ofte overtonerik, klang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.