Vedda, folkegruppe i det sørøstlige Sri Lanka. De er små av vekst (gjennomsnittshøyde 1,52 m) og er beslektet med dravidisktalende folk i Sør-India og mange jegerfolk i jungelområdene i Sørøst-Asia. Vedda er det eldste nålevende folkeelement på Sri Lanka. De bodde tradisjonelt i huler, kledde seg i barktøy og levde av jakt og sanking av ville vekster og honning. Jordbruk ble ikke drevet. Veddaene har vært i kontakt med den singalesiske befolkningen på Sri Lanka siden denne innvandret på 500-tallet f.Kr., og har handlet til seg jordbruksprodukter i bytte med kjøtt og honning.

Etter hvert er veddaene også blitt bofaste og har begynt å dyrke jorden, selv om jakt og sanking fremdeles kan være viktig for enkelte lokalgrupper. En del veddagrupper henter i dag mye av sine inntekter fra besøk av turister. Hele utviklingen har skapt store forandringer i veddasamfunnet, og enkelte har organisert seg og eksponert folkegruppens problemer i internasjonale urbefolkningsfora. I 1911 ble deres antall anslått til 5000. Siste folketelling som skilte veddaene ut som egen gruppe, er fra 1953, og da talte de 803 individer. Nå er det imidlertid slik at ingen veddaer lenger snakker sitt opprinnelige språk, bare litt av ordforrådet er nedtegnet. De snakker singalesisk eller tamil, og mange er gått opp i den øvrige befolkningen. Dette fører til at deres antall kan være vanskelig å fastslå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.