Mitt Romney

Romney gikk ut fra Harvard University i 1975 som jurist og siviløkonom. Fra 1977 arbeidet han som bedriftsrådgiver og i konsulentfirmaet Bain & Co., og i 1984 startet han investeringsselskapet Bain Capital.

Da han gradvis forlot selskapet etter årtusenskiftet, hadde han bygd opp en betydelig personlig formue, i 2012 anslått til 230 millioner dollar.

Fra 1999 til 2002 var Romney leder for arrangementskomiteen for de olympiske vinterlekene i Salt Lake City, og fikk æren for å skapt orden i en økonomi og organisasjon preget av vanskeligheter.

Romney begynte sin politiske karriere i 1994, da han stilte som republikanernes kandidat mot den sittende demokratiske senatoren Edward Kennedy ved valget i Massachusetts, men tapte klart (41 mot 58 prosent).

I 2003 ble han valgt til guvernør i den samme delstaten og satt én periode, til 2007. Han ble særlig kjent for en reform som skulle sikre alle i delstaten helsestell ved at individuell helseforsikring ble obligatorisk. Reformen har store likheter med helsereformen som president Obama senere fikk vedtatt nasjonalt.

Da Romney gikk av som guvernør i 2007, kunngjorde han, slik mange ventet, sitt ønske om å bli republikanernes presidentkandidat til valget i 2008. Han fikk nest flest stemmer i nominasjonsvalgene og tapte klart for John McCain.

Romney hadde problemer med å vinne tillit hos konservative velgere som så skeptisk på liberale standpunkter han hadde inntatt i senatsvalget i 1994, på helsereformen han støttet som guvernør, og på hans tilhørighet til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Romney meldte seg igjen som presidentkandidat i 2011 og gikk inn i nominasjonsvalgene som favoritt. Han møtte uventet hard motstand fra et svakt felt av kandidater, delvis på grunn av den samme skepsisen som gjorde seg gjeldende i 2008.

Han ble også anklaget av sine republikanske konkurrenter for hensynsløshet i sin tidligere karriere som investor, og han fikk relativt svak oppslutning blant velgere med lavere inntekt og utdannelse.

I mars 2012 var det klart at Romney kom til å vinne nominasjonskampen. I august ble han offisielt nominert som presidentkandidat på Det republikanske partiets landsmøte, og han valgte Paul Ryan som sin visepresidentkandidat.

Som hovedargument for å skifte ut president Obama la Romney vekt på behovet for kursendring i den økonomiske politikken, og han trakk frem sin forretningserfaring som viktigste aktivum. Romney tok til orde for skattelette, krymping av offentlig sektor, avskaffelse av Obamas helsereform, fortsatt styrking av USAs forsvar og private innslag i føderale trygdeordninger.

Ved valget 6. november 2012 ble det raskt klart at Romney tapte, selv om han vant flere delstater og fikk en større andel av stemmene enn partifellen John McCain gjorde ved sitt nederlag i valget i 2008.

Tidlig i 2015 antydet Romney at han var åpen for å stille på nytt i 2016, men slo kort etter fast at han ikke kom til å stille som presidentkandidat flere ganger.

Vinteren 2018 kunngjorde Romney at han ønsket sitt partis nominasjon til senatsvalget i Utah samme år. Anledningen for et comeback åpnet seg da Orrin Hatch, republikanernes lengstsittende senator noensinne, ville trekke seg tilbake etter sju valgperioder.

Romney vant nominasjonsvalget i juni med klar margin. Med delstatens solide republikanske flertall vant han enkelt ved valget i november 2018.

• Presidentvalget i USA i 2012
• USAs politiske system