Masfjordbunad

Livet lages av mørkeblått toskafts ullstoff, og er kantet med et grindvevd band. I Ytre Masfjorden brukte de en periode et band som er tilsvarende den ene mønsterstripa i forkleet. I Indre Masfjorden brukte de en såkalt krokakvarde i gult og grønt som kanteband. Krokakvarden på livet er i ferd med å gå ut av produksjon fordi det ikke er historisk belegg for den. Begge områdene har liv med fasong som er tett ringet i halsen og under ermene, har søm i sidene og nokså brei rygg.

Det har vært brukt litt ulike belter til bunaden. Ei tid ble det lagd belter som var lik den breieste stripa i stakken. Så har en tatt i bruk igjen broderte belter slik de fins i det bevarte gamle draktmaterialet. Gifte kvinner har hele tida brukt stølebelte som alternativ.

Bringeduken er brodert med ullgarn i ulike teknikker. Korssting har vært mye brukt, og av og til klostersøm.

Stakken lages i samme stoff som livet. Det er en foldestakk med djupe, upressede folder. Nederst på stakken var det en periode i Ytre Masfjorden to band av samme slag som på livet, mens det i Indre Masfjorden brukes en breiere grønn kant nederst på stakken. Den grønne kanten nede på stakken er i ferd med å gå ut, fordi det ikke er kjent belegg for denne bruken.

Det blir brukt linskjorte til bunaden. Den er rynket til halskragen og på ermene, og det brukes ulike broderiteknikker som dekor. Klostersøm er mest vanlig.

Det er lagd et mørkeblått forkle i halvull til bunaden. Det har samme bunnfarge som fargen på livet og stakken, og vertikale mønsterstriper i rødt, lyseblått og hvitt. Mellom stripene er det brodert mønster.

Tradisjonelt har det vært ulike hodeplagg for ugifte og gifte kvinner i området. De ugifte har brukt band i håret. Måten å stelle håret på før en har satt det opp med bandet, har variert gjennom tida. En må anta at samme måte å sette opp håret på har vært brukt både i Masfjorden og de andre områdene i Nordhordland. Dette elementet ved den tradisjonelle draktskikken er ikke tatt opp igjen i bunadbruken her, men er beskrevet i artikkelen om Rekonstruert kvinnebunad fra Ytre Nordhordland.

I dag er det lansert et hårband for ugifte. Dette har utgangspunkt i den såkalte svartebora, som ble brukt i sammenheng med det oppsatte håret når en var pyntet til høyeste stas. En antar at raudebora og svartebora først var to separate band, og at de den siste tida de var i bruk, ble satt sammen til ett. Det er bevart et slikt band som er kopiert til bunaden.

Dette er et rosemønstret band med svart bunnfarge. Bandet er sydd fast til rødt ullstoff, slik at det stikker ut en rød kant på hver side, som en illusjon av den såkalte raudebora som tidligere var under. Bandet festes rundt hodet og lukkes med ei spenne i nakken.

Hodeplagget for gifte har vært ei svart lue til høytidsbruk. Denne luetypen har aldri vært ute av bruk, og har derfor vært lagd på litt ulike vis gjennom tida. Til dagens bunad lages hodeplagget likt for denne bunaden og den rekonstruerte med rød undertrøye. Nærmere beskrivelse av hodeplagget finnes under Rekonstruert kvinnebunad fra Masfjorden.

Det brukes svarte strømper til bunaden.

Det brukes en dobbelt halsknapp som er lagd som ei nål, eller ei lita sølje i halsen på skjorta. Lenger nede på bringa brukes ei sølje, og mansjettknappene er også i sølv. På sjølve livet er det montert runde støler av sølv, og gifte kvinner bruker gjerne stølebelte. Stølene er festet på naturfarget, rødt eller svart skinn. Ugifte kvinner kan ha beltespenne i sølv og dessuten sølvspenne i hårbandet. Alt sølvet til bunaden har vanlig sølvfarge.